Big city life (and a lot of couch snuggling)

DIV

2012-02-05T12:11:00.000-08:00

People can be so vain.. I have a friend who's glasses have non-prescription glasses in them, they're just regular glasses, because he thinks they make him look more intelligent. Now, WHY do we think that glasses makes us look more intelligent? Is it from all the endless hours of reading and studying and research, that these persons supposedly blew out their eyeballs, and that's why they need the glasses? It's just a corrective device! If you see someone with hearing aid, you don't think that "Oh, these people must have been listening real good to a lot of important stuff." No, they're DEAF. They can't hear anything.

- Jerry Seinfeld

My point exactly! (Bilde tatt med min nye Nokia N9 med Carl Zeiss-optikk, ait, litt blek)

Nå begynner det jo å bli en stund siden at "Ray Bans" med klarglass var til salgs for 99 kroner på BikBok, men minnet hjemsøker meg fortsatt. Mens jeg måtte slite meg gjennom svimlende synstester som jeg ble sjuk av etterpå, samt diskutere meg fram til en valgfri rabatt på Brilleland (ikke rart at de sluttet med den kampanjen kanskje), og vente noen måneder før jeg fikk de lenge ønskede brillene av originalt merke flydd inn fra Italia, så kom altså lignende type briller også i plastvariant og i neonfarger til butikkene. ALLE kidsa (også kjent som hipsterkids) hadde de. Overhørt på La Baguette på Oslo City etter at jeg reiste meg fra bordet der: "Herregud, alle går jo med disse nerdebrillene nå om dagen.. Hva er greia?"

ARRRGH! Skal jeg ikke få NOEN fordeler av å være nærsynt?

Ellers går det bra da. Åndenes Makt-episoden vi var med på kom jo brått i reprise her om dagen, så nå er jeg Y-kjendis igjen:

Merk: Nesten førti flere søk enn denne Tone Damli.

Sånn går nu dagan, og året har startet bra, men travelt. Kommer tilbake til dette seinere, sammen med en veldig forsinket, men allerede påbegynt, 2011-kavalkade! Det gleder dere dere til tipper jeg.

Peptalk og fredagsmix

2011-12-02T13:15:00.000-08:00

Å heisann. Jeg endte visst opp med å jobbe mandag til søndag i hele første halvdelen av desember. Og jeg som trodde jeg skulle sitte på rommet mitt og drikke gløgg og bare drømme meg bort i julelys og glimmer! Men jeg skal ikke sutre. Dette er tross alt grunnen til at jeg ikke studerer i år - jeg skal jo JOBBE. Tjene penger. Jeg skal ikke ligge på latsiden, og erfaringsmessig blir jeg mer effektiv når jeg har en travel timeplan; sånn som under denne endeløse jobbeperioden har jeg fått satt av tid enten før eller etter jobb til å unnagjort julegaver, frisørtimer og husarbeid. Det endte opp med at jeg plutselig ble ferdig med alt innen Lucia-dagen uten stress, og synes nesten det er litt merkelig at jeg nå ikke har noe mer å gjøre! Annet enn å sitte på rumpa og konsumere så mange julefilmer som mulig når jeg reiser hjem til uka, selvfølgelig.

Et jobbeår ja. Det er litt rart med det. Jeg har jo faktisk vært elev og student i hele 16 år frem til nå. SEKSTEN! (Faktisk hele livet til Idol-Isak) Og i 9 av dem har jeg slitt med innleveringer og eksamener rundt juletider. I år kan jeg faktisk lene meg tilbake hver dag etter jobb og tenke at jeg har gjort mitt, og at jeg ikke har kapitler som må leses og sider som må skrives i kveldstimene mine. Eller kan jeg egentlig slappe av?

For jeg føler jeg er i en aldri så liten overgangsperiode i livet mitt. Hva gjør jeg nå? Hva gjør jeg etter den obligatoriske skolegangen og bacheloren? Jeg føler det forventes at livet mitt skal ta en eller annen episk vending etter dette jobbeåret. Alle har skjønt meg når jeg sa jeg ville ta en liten studiepause etter å gått på skole non-stop siden seksårsalderen, men det er som om de holder pusten for hva som skjer videre. Det er nå jeg står totalt fritt til å velge hva jeg vil. Vil jeg ta master? Skal jeg prøve å kaste meg ut i bransjen allerede nå? Skal jeg ta en til bachelor? Skal jeg bare drite i karrieren enn så lenge og spare penger til en jorda rundt-reise? Det er ikke lett. Jeg var på julebord for et par uker siden med de flotte menneskene fra gamle MOK-klassen. Mange er ute i jobb allerede. De er koordinatorer i ditt og datt-mediebransjer, klippere, promotører, journalister. Hvordan har så mange av dem greid det? Her driver jeg og lurer på hvordan jeg skal planlegge årene framover for å etterhvert å kunne få en relevant jobb lizm. Det er som om da vi hadde presentasjonsrunde i klassen de første dagene på høgskolen. Jeg tenkte jeg var greit bereist og med mange mediaerfaringer, men her møtte jeg folk som hadde vært jorda rundt; som var på samme alder som meg og som allerede hadde bodd flere år i utlandet, folk som allerede hadde en fot innen mediebransjen. Hei og hå.

Det minner meg om da Erika og jeg satt på en utekafé i Granada og snakket om hvor glade vi var som valgte å ta dette semesteret borte fra trygge og komfortable Norge. Jeg var i alle fall strålende fornøyd over å endelig å ha sparket meg selv til å ta dette steget som fullendte denne opplevelsesrike bacheloren med mange spennende småreiser. (Selv en måned i Kina ble en småreise sammenlignet med dette) Men igjen kom samtalene inn på andres sinnsyke erfaringer, denne gangen fra Erikas venninner. Ei hadde visst fått jobb i FN eller noe annet høytragende greier, mens ei annen hun kjenner jobber nå for et spansk handelsfirma etter å ha jobbet ræva av seg i TV 2 siden videregående. Nå vel. Jeg ble imponert, men jeg merket faktisk at det kjøret ikke hadde vært noe for meg. Det er jo en grunn til at man tar ting i det tempoet man tar. Man gjør ting når man er klar for det og når man vil det. Man skal selvsagt utfordre seg selv, men så lenge man gjør det jevnt og trutt så synes jeg ikke man skal stresse sånn med livet. Jeg har ikke lyst til å bli åtti og innse at livet mitt suste forbi mens jeg jobbet meg opp i en eller annen redaksjon eller tv-kanal mens venner og familie mer eller mindre ble fraværende i avtaleboken. No, sir!

Som min kjære snusfornuftige matte- og itlærer sa en gang:

"Du omgås jo bare likesinnede, som interesserer seg for og liker det samme som det du gjør. Selvsagt møter du folk som kanskje er flinkere, mer erfarne og som har reist mer enn deg. Du sammenligner deg jo med folk som lever for akkurat det der. Men om du ser deg selv i forhold til alle andre, så er du jo bedre i ditt felt. Sånn som jeg for eksempel, jeg aner ingenting om hvordan man håndterer et kamera."

Da fikk jeg god selvtillitt.

Jeg er i alle fall glad for at jeg valgte å utfordre meg selv dette jobbeåret her. Jeg jobber jo for svingende i Elkjøp. Elkjøp, der salg og elektronikk er begge ting jeg aldri har vært så mye som borti tidligere, og hvor bransjen i aller høyeste grad er mannsdominert. Og så på Grønland av alle ting da, der kultur og kommunikasjonsbarrierer blir en utfordring i tillegg. Jeg fikk denne jobben ved en ren tilfeldighet. Det skal sies at jeg kanskje ikke hadde valgt denne om jeg hadde et hav av jobber å velge i, men nå er jeg glad jeg begynte her. Jeg har blitt kjent med mange kule mennesker, og lært mer om prosessorer, amoled-skjermer og qwerty-tastaturer enn jeg noensinne hadde lært om jeg ikke hadde jobbet her. En gylden erfaring utenfor den komfortable sonen med andre ord. Man må trå utenfor den iblandt, for hvordan skal man ellers få vite om hva man kan og ikke kan? Og så lenge man utfordrer seg selv i ny og ne så kan man gjøre det i hvilket tempo man vil, mener nå jeg.

Det var peptalken! Hva fredagsmixen angår, så kommer den fra to kule mennesker fra MOK-klassen som inngår i den søte lille gjengen som vandrer like mye på måfå under/etter bacheloren som meg. Det er disse som jeg tilfeldigvis liker best også, og som jeg har hengt med mest. Sammen ler vi av hvor mye vi loker noen ganger. Dette er et par av dem, nemlig Ida og Albert; en rosahåret mor og en filippinsk kortsperrer på natterstid som utgjør den fabelaktige musikkduoen Expose Express. Deres hobby som musikkbloggere og mixtape-makere ser ut til å utvikle seg til et aldri så lite DJ-prosjekt, og jeg beundrer dem maks og nesten mer enn de andre karriereklassekameratene for å tenke utenfor boksen og for å være tøffe som toget! Jeg ønsker dem all lykke med lidenskapen og jeg skal være en selvskreven gjest under deres første gig!

Bilder fra deres blogg. Kule.

Det er 1.desember...!

2011-12-01T12:46:00.001-08:00

...IDAG! Idag er det 1.desember. Alle store og små åpner lukene nå, det er 1.desember idag. Jeg er klar jeg ass. Same prusidjøøør as every year, James! Kalender må alltid med. Husker ifjor, da jeg var i Spania og måtte fortvile stresset rundt etter en julekalender kvelden den 31.november. De hadde hatt det tidligere på det nærmeste supermarkedet, men jeg hadde ikke somlet meg til å kjøpe en. Plutselig var det utsolgt overalt og jeg spurte bare "Quedan calendarios de navidad aqui? Eh.. Con chocolate?" uten helt å vite om jeg sa det riktig. Tror ikke det, for de så bare spørrende på meg. Til slutt fant jeg endelig en i nederste etasje på El Corte Inglés. En Haribo til og med! Da jeg kom hjem med den sa Pablo at han aldri hadde sett noe sånt før. "Hva gjør man med den?" Stakkars Pablo.

Men fader og, jeg jobber til klokka seks eller åtte samtlige dager fremover og får ikke med meg Blåfjell på barne-tv. Dammit!

Det er mandag, og...

2011-11-28T14:12:00.000-08:00

.. jeg ligger godt under dyna selvfølgelig! Herregud, istedenfor å la bloggen forbli stille med verdighet så gjør jeg heller sjeldne og kleine forsøk på å holde den levende, på kunstig vis. Jaja, nok et bevis på at jeg ikke streber etter å bli den neste toppbloggeren akkurat, men det er jo hyggelig om noen andre enn meg husker at jo, her kan man klikke seg inn for å se litt nytt om rarerinnen!

Anyways, noen ganger er det greit å bare jobbe NÆRMEST fulltid. Det vil si én til to dager fri i uken, som jeg heller liker å kalle utvidet helg, siden jeg tross alt jobber t.o.m lørdag kveld hver uke. Så da kan jeg rett og slett unne meg å være burrito i senga mens folk har blåmandag på jobb. Og enda finere er det når jeg dagen før bakte kake, tente lys og pyntet til første søndag i advent :)

Jula er virkelig the most wonderful time of the year. Hvordan skulle man klart seg gjennom en lang og mørk vinter hvis det ikke hadde vært for jula midt i, hvor det er MENINGEN at man skal praktisere det i alle fall jeg liker best; nemlig å være inne, sofakose, spise massemasse mat og godterier, være med folk man er glad i og gi hverandre gaver? Det er VERDENS beste unnskyldning til innekos det skal jeg si dere. Og for første gang på 9 år (faktisk) så har jeg tid til å ta denne stemningen litt innover meg, uten å tenke at det er en eksamen som skal gjøres ferdig i hui og hast før jeg kan kose meg. Jeg kan nemlig kose meg glugg ihjel fra nå jeg.

Sommermimring vol.2: Roadtrip til Sørlandet

2011-10-12T12:54:00.000-07:00

Det blir jo bare kaldere og kaldere. Grøss og gru. Det eneste positive med kulden er at det betyr at det snart er jul. Og bursdagen min da. Som igjen faller på dagen hvor vi skal skru klokka én time tilbake. Er det ikke passende? Dagen er jo som skapt for meg; alle kan sove en time lengere.

Et sted vi ikke frøs i år var i Kristiansand Dyrepark. Jeg hadde aldri vært der før, mye på grunn av at familien min heller har tatt meg med utenlands og beyond på ferie, noe jeg forsåvidt ikke er lei meg for. Men Dyreparken med stor D er noe jeg gjerne skulle fått med meg i løpet av livet. Den snusfornuftige matte- og itlæreren, derimot, har vokst opp i Kristiansand og brukte praktisk talt Dyreparken som en lekeplass da han var liten. Han gledet seg til å vise meg stedet der han bodde og til å se igjen huset de hadde.

Så putret vi avgårde, han bak rattet mens jeg satt som en unge ved siden av og sang og spiste is. Det var en fin helg på Sørlandet, der sola stekte og alle var solbrune. Følte meg litt blek i forhold egentlig. Dagen i Dyreparken holdt jeg på å få solstikk. Det stekte så mye at softisen smelta på ett sekund, alle gikk rundt med isen opp-ned i beger. Men til tross for dette, pluss at vi tilsynelatende var det eneste paret i parken som ikke slepte på verken barnevogn eller bæremeis, så storkoste vi oss vi.

Trikkefører Syversen og den snusfornuftige matte/it-læreren; to sek før isen hans kollapset

Kjuttaviga!

Ser dere Edderkoppapen?!?!

Jaja, slik går nu dagan. Har faktisk vært utrolig oppegående i det siste og jobbet mandag til lørdag omtrent samtlige uker frem til nå, både i Elkjøp og i magasinet Reiselyst. Nesten så man ikke skulle tro at det var meg. Men nå har jeg heldigvis et par-tre fridager hvor jeg skal gjøre det jeg kan best; sofakose, glede meg til bursdag/jul og publisere massemasse vissvass til dere!

Mushu

2011-10-04T10:50:00.000-07:00

Jeg meldte katten min, Mushu, på VGs konkurranse for landets peneste katt igår. Her ser dere hvorfor:

Dessverre er det slik at jeg må adoptere ham bort i nærmeste framtid. Søsteren min og jeg har flyttet hjemmefra, så det har blitt for mye for de hjemme å ta vare på tre katter og én hund. Forståelig nok. Allergier og slikt er også ute og går. Så siden søsteren min og jeg ikke har lov til å ha katter i leilighetene våre her i Oslo så må vi se om vi finner et annet hjem til dem. Det gjelder deriblandt gode, gamle Mush.

Så om du eller noen du kjenner kunne tenke seg å ta over min Mushu og gi ham en fin pensjonisttilværelse, så hadde jeg vært evig takknemlig!

Advarsel: Han er ekstremt kosete.

Sommermimring vol.1: Det nordligste punktet i Øst-Asia

2011-09-13T16:01:00.001-07:00

Et sted i nærheten av Manilas travle hovedstad – med flere mennesker og sikkert også flere tricycles enn hele Norges befolkning, ligger den vesle landsbyen Santa Clara. Med en lokal kirke, en lokal barneskole, og et nyåpnet kjøpesenter som ble hele byens stolthet for et par år siden, hvor ansatte hilser på deg med et høflig “Good morning, mam/sir!” i inngangen. Vestlige besøkende er sjeldne og blir betraktet omtrent som aliens, men i et hus ved siden av skolen bor en familie som besitter flere t-skjorter med print av norske flagg og troll, samt evnen til å si både “Hei, hvordan har du det?” og “Spis ris”. Noen kan til og med synge barnesangen “Nede på stasjonen”. Dette er familien min som bor langt, langt der borte. Mesteparten av den altså.

Det ble mye regn denne gangen også, da vi i år bestemte oss for nok en gang å reise til resten av Gumatay-familien midt i tyfonsesongen. I forkant av reisen er det alltid litt tiltak; det er lenge siden sist og man smågruer seg litt til klamme netter, tette doer, myggstikk og å stå i dusjkø, hvor dusjingen går ut på å helle iskaldt vann over seg med en slags øse hver morgen. For man blir vel litt bortskjemt i Norge, selv om min Farmor og Farfar eier et bra hus der nede. Dette glemmer jeg imidlertid så fort jeg har fått pakket ut sakene, installert alle nødvendige vifter og smurt meg inn med myggspray. For her, med alle disse smilende og flotte menneskene, er mitt andre hjem.

Det tar ikke mange dagene før man blir vant med å våkne opp til hanegaling og til å gå gjennom kjøkkenet fullt av slektninger og besøkende naboer hver gang man skal til dusjen. Øse-teknikken er inne, fluer og andre kryp vifter man likegyldig vekk med en hånd mens man spiser; blekksprutboller og lilla rispudding går ned på høykant. Samtidig spør vi Farmor om hun ikke kan lage livrettene våre adobo, pancit eller sinigang til middag, for ikke å snakke om hennes supergode hjemmelagde shanghai lumpiangs, og hjelper henne selvfølgelig med å kutte grønnsaker i bakgården. Vi synger karaoke etter frokost og tuller med kusinene og fetterne våre akkurat slik vi gjorde forrige gang vi besøkte dem. Isen er for lengst brutt. Vi hører på Farfars historier og på hva han synes om samfunnet. Han husker fortsatt da han og Farmor var i Norge og besøkte oss i 1995. At han kunne gå ned til “Esso” (han husker navnet på bensinstasjonen hvor han smugkjøpte sigaretter) alene på kvelden uten noe fare, og at alt var så rent der. Han husker fortsatt naboene våre Øyvind og Bjørg, og min bestevenninne Veslemøy. Han lurer også på hvordan det går med den lokale politimannen Tor Gustav pluss en skokk med andre folk som vi ikke har kontakt med lenger.

Fremdeles fniser Mamma og Farmor sammen og går arm i arm på kjøpesentre. Våre kusiner og fettere kaller henne “tante” på norsk. Pappa står opp tidlig hver dag for å tilbringe så mye tid som mulig med familien sin, i vissheten om at det kan bli år til neste gang. Han hjelper til med de daglige gjøremålene og er mellomleddet mellom oss og resten av familien når ting skal arrangeres; sjåfører må bookes, og biler må holdes av til utflukter, han må ta ut pesos så han kan spandere på familien når vi skal ut og spise. I mellomtiden har jeg og søstrene mine det gøy med kusinene og fetterne våre når de kommer hjem fra skole og jobb. Vi lærer dem norsk, vi ser på en hel haug med filmer, utveksler “hemmelige” bilder av kjærester, og prater om skolen og framtidsplaner. Dette gjør vi når det er vanlige dager, altså ikke dager med utflukter. Eller bursdager, som er et kapittel for seg selv.

For en bursdag går ikke ufeiret hen i dette huset. Allerede fra tidlig morgen når noen skal feires begynner matlagingen i bakgården, kostingen i oppkjørselen, bannere med bursdagsbarnets bilder henges opp i stuen og en mann kommer slepende med en glitrende party-karaokemaskin, hvor sangene i demo-modus er det som skal runge i bakgrunnen av forberedelsene fram til den første nydusjede personen våger seg fram til mikrofonen. Etter hvert som folk kommer hjem fra jobb og skole blir det mer folksomt i stuen, og mikrofonen går på rundgang blant dem som ikke spiser. Videre kan alt fra stol-leken til diverse opptredener finne plass på programmet. Sistnevnte har vi lært at er en stor del av den filippinske kulturen, i alle fall i dette huset. Kusinene våre går tilfeldigvis på dansekurs og kan glede oss med både en og annen oppvisning av dette. Men etter mottatt applaus er det en hake. For festen fortsetter ikke uten at vi har kommet med vårt bidrag. Alle ser da forventningsfulle på oss, og Farmor spør pent om vi ikke også kan danse for dem. Da vi var mindre og gikk på drill var dette mye enklere, vi tok bare frem stavene våre fra kofferten og viste programmene vi hadde lært fra forrige gang. Dette ble mer og mer vanskelig etter hvert som vi vokste opp og faktisk skjønte hvor “flaut” dette var. Opptredenen vi hadde da vi var der forrige gang ble dermed den siste vi hadde for dem, og det var også egentlig én gang for mye, for siden jeg hadde sluttet på drillen for lenge siden allerede måtte vi bare ta en gammel dans som vi alle husket fra forrige gang; nemlig cheerleader-dansen for Fredrikstad Fotballklubb. Denne gangen, under det siste besøket, måtte vi da dessverre skuffe Farmor, som benyttet hver eneste pause mellom karaokesangene til å spørre om vi ikke kunne danse for dem. Kanskje hvis jeg blir en god pianist en gang, så kan jeg opptre..

Men vi koser oss veldig sammen. Etter hvert når Farmor gir opp å trekke oss til siden og spørre om ulike dansenumre, så danser vi alle sammen i stedet. Til bursdagssangen og til sangene de voksne synger, de drister seg etter hvert ut på gamle slagere fra 80-tallet. Da gjerne ballader som tar seg opp i skikkelig lange vokaler og høye toner slik at sangeren virkelig må ta i til publikums jubel. Vi ler og det knipses et hundretalls med bilder, både naturlige og en hel haug oppstilte hvor vi aldri blir ferdige fordi folk stadig kommer løpende til i gruppebildet og i tillegg vil forevige det samme med sitt eget kamera. Farmor danser den berømte Hawaii-dansen sin og Farfar sitter i en stol i et hjørne og nikker og smiler for seg selv. Jeg ser at han har det bra og koser seg med synet av familien som endelig er samlet igjen.

Det er gjerne når vi har det som hyggeligst at tiden for å reise tilbake kommer krypende. Og avreisedagen kommer like brått på hver gang, det er alltid tusen ting vi skulle ha gjort i forkant. Men etterhvert er det på tide å legge alle klærne og avskjedsgavene som tradisjonelt sett mottas av søte onkler, tanter, fettere og kusiner, ned i kofferten. Vi tuller hver gang om at snart starter den evinnelige grininga igjen, men når vi etterhvert må se oss nødt til å gå ut til bilen som skal ta oss til flyplassen, så blir det alvor. Som i en domino-effekt starter alle å snufse. Farmor og Farfar tar farvel med Pappa og jeg blir preget av stemningen som alltid. Så må vi forlate besteforeldrenes hus, som jeg ser på som et slags hjertesenter. Her har Pappa og de åtte søsknene hans vokst opp og hatt utallige dansekonkurranser og fester som vi akkurat har vært vitne til. Det blir færre og færre som bor i hjertesenteret på grunn av stifting av familie. Flere onkler og tanter har til og med flyttet utenlands. Men noen av dem har bygd seg et lite hus til seg og familien i plassen rundt hjertesenteret. Og som oss, vender alltid utenlandsfamiliene tilbake. Det er rart å ha én fot på hver side av verden altså. Det er som om hjertet er delt i to.

Testing

2011-09-13T01:48:00.000-07:00

Denne bloggen skal bli bedre azz. Det regner og regner, og jeg skal benytte sjansen til å sitte inne og mimre om sommeren.

Skrivesperre

2011-08-14T12:09:00.000-07:00

Ikke det at det ikke har skjedd noe i sommer. Man kan vel heller si at det har skjedd litt for mye; litt mye tragisk, trist og vondt.

Misforstå meg rett, ferien var fin den, helt til sånn ca. rundt midten da det-dere-vet skjedde, og da jeg i tillegg mistet enda et kjært familiemedlem. Mye regn har det forsåvidt også vært, jeg kan vel telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vært ute og grillet og badet de siste månedene. Det har vært en rar sommer.

Rar sommer har tydeligvis ført til en skrivesperre. For hvor skal man begynne når det har skjedd så mye siden sist, av både gode og vonde ting? En skikkelig blogge-stagnering vi har her altså. Jeg har visst brukt tiden til å gruble istedet.

Jeg kommer vel på noe mer fornuftig etterhvert. Eller.. Noe sånt som jeg pleier i alle fall. I det minste har min samboer skaffet meg en aldri så liten jobb på Elkjøp, hvis ikke hadde det vel vært ille ute med meg.

This goes out to Oslo-ofre, Utøya-ofre og Farfar.

HP7

2011-07-17T13:24:00.000-07:00

Så kom jeg omsider hjem fra tre ukers karaokesynging, bursdagsfeiringer og adobo-spising på eksotiske, men dessverre regntunge Filippinene, men med mange gode familieminner i bagasjen (om ikke så mye annet, grunnet dårlig økonomi). Og til tross for jetlag og støle koffertarmer kunne jeg ikke få blund på øyet da jeg kom hjem mandags morgen. For samme kveld, rundt midnatt, var det endelig tid for den aller siste Harry Potter-premieren!

Jeg vet, jeg er en sucker for populærkultur. Jeg har lest alle bøkene og grått av filmene, og når det arrangeres midnattspremiere på Colosseum med kostymeoppfordring er jeg solgt. Så da fikk jeg dratt med meg samboeren min og tannlegen hennes, samt min snusfornuftige matte-og itlærer motvillig ikledd Gryffindor-ish slips og papiremblem fra printer, på nerdete galskap i sommernatta. Takk til mor som satt og stresset på nett da billettene ble sluppet mens jeg var i Sogndal. Siden det øyeblikket vi fikk tak i dem har jeg gleda meg som en unge og fått gåsehud bare av å se plakatene rundt omkring.

Noen bilder fra premierenatten:

På toget til Hogwarts

Nerdefakkeltog

Jeg er sammen med James Potter!

----------------------------------------------------------------------------------------

Hva jeg syntes (SPOILER ALERT!):

Jeg lo og gråt igjen. Snape is the man. Voldemort moaner heldigvis ikke så mye som han gjør i traileren (hva tenkte de på?!), men diverse kleinheter kunne de dog holdt seg god for. Som f.eks klisjétalen "Harry Potter is not dead, he lives inside our hearts, let's not give up hope, or else he fighted in vain!"etc etc, da vrei jeg meg litt i stolen. Ellers bra takling av viktige øyeblikk, som selve kampen og dødsfallene. Bra punchlines innimellom så man kunne le litt blandt alt det sentimentale. "Not my daughter, you bitch!" Liker at det er med litt uhøytidelige utsagn innimellom. Ting gikk litt fort da. Vet ikke hvorfor, men likte kanskje del 1 bedre! Den var så gjennomført dramatisk gjennom hele filmen! Her var det mye som skulle nøstes opp, oppklares og avsluttes. Men tommel opp for grei tolkning av boka.

Jaja, tilbake til struktur-fri hverdag. Hva jeg skal til høsten? Aner ikke.

Checklist

2011-06-20T01:05:00.000-07:00

1. Fantastisk biltur til Sogndal tross flom og regnvær. Done

2. Skaffe premierebilletter til Harry Potter. Done

3. Få A på bacheloroppgaven. Done

4. Pakke kofferten og vende snuta mot Filippinene. As we speak

Bilder kommer!

Meksikanere

2011-06-06T11:49:00.000-07:00

I helgen hadde jeg et litt random besøk langveisfra. Lucy, romkameraten til klassevenninna mi Marikarmen fra Granada, hennes ekskjæreste Juán, samt Fernanda som de tilfeldigvis møtte på toget og skulle samme vei, ville ta noen øl med meg da de skulle besøke Oslo. Og så endte jeg opp med å bli den personlige guiden deres.

Jeg merket at både spansken og mine kulturhistoriske kunnskaper hadde hatt godt av en liten oppfriskning. Hvem er han mannen på hesten utenfor slottet anyways?? Det virket uansett som om de, til tross for de skyhøye prisene, koste seg under oppholdet.

Han her ble sint.

Grillings i Frognerparken

Så serverte vi lapskaus og flatbrød. Her skal Lucy smake brunost for første gang mens alle følger nøye med. Takket være Åsmund tror de nå at osten alltid må trilles til en ball før den skal etes.

Så dro vi til Holmenkollen, og jeg merket at jeg ble imponert sjæl av hoppbakken! Hadde ikke sett den før jeg. (På nært hold)

Så sendte jeg med dem noen pakker med Dipmix Holiday, og alle var enige om at det hadde vært en fin helg.

Imorgen drar jeg på roadtrip til Sogn med den snusfornuftige matte-og itlæreren og folka hans. Tross regnspådommer så tror jeg det blir en riktig så koselig tur - jeg har jo knapt sett noe av Norge jeg. Det spøker litt for eksamenslesing i disse dager da..

Personal Mess

2011-06-06T11:22:00.000-07:00

Noen ganger rydder jeg ikke med vilje.

Havefestivalen 2011

2011-06-03T08:15:00.001-07:00

Tidenes koseligste eksamesavbrekk i hagen til han Eirik og vennene hans. Sier bare grill, telys, allsang og minikonserter fra garasjetaket! Ikke minst latter, masse latter.

Smårips

2011-05-28T05:30:00.000-07:00

Ja, jeg ser på små gutter. Han her vant Norske talenter igår. Er fordi han har priceless attitude for alderen selvfølgelig, hadde han vært like gammel som meg hadde jeg bedt ham ta seg en bolle!

De Utrolige

2011-05-23T08:47:00.000-07:00

En epoke er over. Og ikke bare en epoke med intens redigering og hodepine i det vesle klippe-kottet vårt, men hele tre år på HiO har nå snart sust forbi. Bacheloroppgaven er levert, og vi er fornøyde, men litt vemodige.

Noen minner fra innspilling i Brighton..

.. og noen minner fra feiringen da vi var ferdige.

Tusen takk for super innsats hele veien, jenter! Nå er det på tide å starte på praksisrapporten som skal leveres imorgen..

One (hundred)

2011-05-21T08:53:00.001-07:00

Både begravelse og bacheloroppgave har gjort at hverdagen og også bloggen ikke har blitt helt som den skulle blitt i det siste. Men det går seg til nå, og det står typ åtte utkast klare på vent. Idag har imidlertid jeg og den snusfornuftige mattevikaren (som fra nå av må tiltales den snusfornuftige matte- og it-læreren) ettårsjubileum. Og bacheloroppgaven vår er så godt som innlevert. Dette er også det hundrede innlegget på bloggen min. Det må jo feires, bittelitt.

Girl in Oslo

2011-04-15T15:06:00.001-07:00

I'm back! So you didn't think I'd pass the exams in the Spanish university, huh? Maybe you thought all the partying and goodbyes in Granada would eventually kill me, huh? Perhaps you thought the shock of coming home to Norway and the cold gave me a heart attack, huh?!

Well, I certainly thought I wouldn't survive neither of those things. But I did.

So here I am, back in Oslo, eating tacos and cake all the time in my new apartment with Karianne and having a blast with my boyfriend. Long time, no see dear blog. As I write it's already getting warmer, spring is coming and crazy people are taking their first baths in the lake. The winter went on, as expected, rapidly. Since I came home I had only one week to catch up with family, friends and boyfriend and getting things in order in my new apartment before I started my internship (aka full time job without payment) at Zine Travel. But I really enjoy it there, I've started to write several-page-articles and I was actually on a press trip to the Netherlands the other weekend. I've also finally started with the making of my dissertation together with Marie and Kamilla. We went to England to shoot a documentary about a lovely person called Wayne, and now we're having a hard time editing it (more of this will be explained later).

As you can see I've had my hands full. I still have, until I finish my internship at the magazine. I have been thinking about my blog, but I haven't found the time or energy to update. Now, in the most hectic times, it seems like I do find the time, ironically. This proves again that (alas?) stressful times and pressure is needed for me to actually make myself do things. In lazy times, when I have all the time in the world, I don't do anything at all. So be prepared for a lot of blog from this young lady from now on!

(Oh noes...)

Statistisk sett

2011-04-15T14:18:00.000-07:00

...så er dette antakeligvis den tørreste tittelen jeg kan gjøre blogg-comeback med. Men fakta er at den nye statistikk-funksjonen på blogspot fungerte som en slags tupp i ræva for meg. Det har jo ant meg at null blogging siden mitt spinkle innlegg om eksamen for to måneder siden ikke akkurat fører til en eksponensiell vekst i antall sidevisninger på den vesle bloggen. Men, med den nye funksjonen kunne jeg se det blått på hvitt (det var såvidt jeg bestod i webdesign, så jeg har ikke fiksa størrelsen i HTML, klikk på det for å forstørre det) :

Det må sies at det fortsatt er én til to personer som tappert besøker (eller tilfeldigvis snubler innom) bloggen min daglig, der de nok med stor skuffelse ser det samme siste blogginnlegget som like gjerne kunne ha annonsert finito på skrivinga. Litt artig er det dog å se at jeg en gang hadde lesere opp i 770-tallet i måneden, selv om det kanskje ikke er så mange for noen, og selv om det muligens er fake tall blogspot bare putter der for å få folk til å bruke tjenesten deres, så er jeg glad til jeg. At så mange folk er innom dette forsøket på blogg er da rett og slett en velsignelse.

Enda morsommere er det å se hva folk søker på for å komme inn på bloggen min. Heldigvis søker de fleste rett og slett på navnet mitt, mens andre søker på Angelica Talatas, "spanish people", "Soff gottinår, nyta mi" (???) og det beste; "åndenes makt nicole".

Det blir mer blogg heretter! (Og nakenhet)

Finito

2011-02-08T14:29:00.001-08:00

I'm done with everything called assignments and exams at Universidad de Granada. Finally! Now I just need to enjoy my last few days in Spain and hope that I will pass.

24 år og Holiday Dipmix

2011-02-02T17:26:00.000-08:00

Har begynt å skrive på norsk igjen jeg. Litt for å skåne leserne, for engelsken min begynner å SUGE noe helt vanvittig her nede. Er visst ikke meningen at jeg skal klare å mestre 3 språk på én gang. Jaja, anyways!

Vi har rukket å ha det litt gøy i det siste også da. Selv om det har vært stille i Granada på grunn av eksamenslesing, så har vi i det minste unnet oss litt kos på kveldene, og gjerne også i form av å nyte det siste av de kulturelle tingene som tapas, flamenco, fototurer og spanske teater-og kinoforestillinger. Men på Erikas 24års-dag så måtte vi nok slå ut håret litt og plage pensjonistnaboene nok en gang, litt for å bevise at vi ikke er de kjipe gamlis-studentene som aldri fester. Det ble en kveld i bilder dette også!

------------------------------------------------------------------

Men så til poenget da.

Altså, det skal ikke stikkes under en stol at jeg elsker alt som har med rømme å gjøre. Særlig da Holiday Dipmix som er noe av det beste jeg vet på jord, bortsett fra taco. HELDIGVIS fant jeg en form for rømme her i Spania etter mye leting, og alt har ligget til rette for et perfekt utvekslingssemester. Flere 3-packs av dipmixen er blitt transportert til Spania fra Norge, hvor folk til og med har skrevet i minnebøkene mine at jeg har vært en person som har fått potetgull og dip inn i livene deres. Nok om den bakgrunnskunnskapen.

Videre skal jeg ikke legge skjul på at jeg ikke er den mest kreative kokken som finnes. Det hender jeg glimter til innimellom, men sånn som da Erika skulle lage tapasfest og hadde mange ideer fra ting hun hadde lagd tidligere, så lot jeg henne like greit styre på som hun ville på kjøkkenet og heller hjelpe til der det trengtes. Til slutt var bordet fullt av deilig mat, og det jeg hadde bidratt med selv var dette:

En aldri så liten bolle med Holiday Dip, miksa på 5 sekunder.

Senere da gjestene kom så viste det seg at alle brått var veldig opptatte av hvem som hadde lagd hva på det bordet. Jeg kunne ikke meske meg med stort, men pekte litt beskjedent mot dip-bollen og sa jeg at jeg hadde miksa sammen det der. Reaksjonene var over all forventning:

Folk: "Åh, da skal jeg prøve den! Alle sammen; prøv den hjemmelagde sausen til Nicole!"

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, delvis fordi jeg ikke hadde forberedt meg på en slik anerkjennelse, delvis fordi folk allerede var fullt opptatt av å kaste seg over bollen.

"Mmm, det er seriøst det beste jeg har smakt! Hva inneholder det?"

Jeg: "Vel.. ulike typer krydder og... pulver..."

"Seriøst, DU MÅ GI MEG OPPSKRIFTEN!!111"

Jeg: "...Tro meg, det er veldig lett å lage..."

Men ingen hørte på meg for folk drev og sendte bollen rundt. Alt fra lakseruller til pastasalat ble dyppet oppi og alle skrøt hemningsløst:

"Alle sammen, prøv sausen til Nicole, den er driiitgod!!"

Jeg måtte le for meg selv. Til slutt var det noen som tok den med bort til stuebordet for å dippe videre der. Jeg vet ikke med dere, men jeg syntes i alle fall det var hysterisk.

Ble selvfølgelig litt stolt også da.

I had almost forgot..

2011-02-01T16:56:00.000-08:00

Home and away
Life goes on the same, you bury the pain
And hold on to love..

Cosy!

Nostalgi

2011-01-23T12:05:00.001-08:00

Det tok ikke lang tid etter vår ankomst i varme Granada at realiteten innhentet oss. Allerede første skoledag etter jul fikk alle skumle og fortrengte eksamener ansikter og datoer, og til og med oppgaver som vi ikke visste om hadde deadline allerede de neste dagene.

Så i det siste har det bare vært å kaste seg rundt og masseprodusere spanske tekster om alt fra kunstkonservering til forestillingsanalyse innenfor husets fire vegger. Både blogg, søvn og sosialt liv har lidd litt i det siste. Merker det er kjipt å sitte inne med dette når sola skinner ute og jeg nå befinner meg i mine siste uker her i Sør-Spania. Vil helst nyte tiden her borte med å gjøre alle andre ting akkurat nå, men jeg antar vel at det er nå vi må gjøre opp for å bare ha surfet på Erasmus-bølgen hittil, og for de late og bekymringsløse dagene ute i Granada-været!

Jeg kan allikevel ikke noe for at jeg kjenner et stikk av nostalgi. Det føltes ut som det var igår at vi satt og spiste lunsj på trappen utenfor språkskolen i stekende varme og med hele halvåret foran oss. De største problemene vi hadde var hva vi skulle finne på på kveldene. Brått er kalenderen min inndelt i eksamensetapper som kommer til å gå rasende fort fram til endelig hjemreise til Norge den 17. februar! Iiik!

Our time is... ruuuuuunning out, our time is ruuuuuuuuuuuning out... (Synger litt Muse her altså)

Erika og jeg på Café Chillout i august! Good times.

Tyveti

2011-01-08T17:42:00.000-08:00

Må nesten lage en sånn irriterende oppsummering hvert år for å holde styr på alle, jeg. Alt bare går i ett på mine eldre dager. Først etter å ha gått igjennom bildene så ser jeg at 2010 har vært et riktig så bra og innholdsrikt år!

Årets turer:

Amsterdam

Belgia

Marokko

Årets harry:

Årets fest:

Årets utfordring:

Årets kjendismøte:

Årets stunt:

Årets tv - event:

Årets "Før og nå":

Nyttårsaften 2010

Nyttårsaften 2011

----------------------------------------------------------

Ifjor på denne tiden hadde jeg nyttårsløfter om å skaffe meg en mann/dame, skaffe meg en jobb, gjøre lekser og å begynne å trene (om enn superironisk). Om dette kan jeg si at den snusfornuftige mattevikaren nå kan meske seg med tittelen "anskaffet mann", men det er også alt jeg har oppnådd. Ikke rent dårlig bare det da. Lekser gjør jeg jo, men fortsatt bare når jeg absolutt må.

For 2011 har jeg så superrealistiske mål til meg selv at jeg ikke engang skal sette opp jobb og trening på listen. Selv om min anskaffede mann ler av de superlave forventningene mine når jeg sier at jeg "kaaanskje skal love det neste år", så må jeg gjøre nettopp det. Det kommende halvåret har jeg i alle fall nok å tenke på. Jeg skal:

- forhåpentligvis bestå alle skumle og spanske eksamener ved Universitetet i Granada
- flytte inn i ny leilighet med Karianne
- ha 9-ukers praksis i reisemagasinet Zine
- forhåpentligvis avslutte min bachelor ved Høgskolen i Oslo ved å bestå med glans
- reise til Filippinene til sommeren
- finne ut hva jeg skal gjøre etter det...

Gud, tre år har gått fort. Nå må jeg snart gjennom Samordna Opptak-stresset igjen, og jeg vet ikke engang hva jeg vil lære denne gangen!

Luksusproblemer ja.. Godt nyttår allihop!

El día de los Reyes

2011-01-07T07:27:00.000-08:00

Tuesday night my alarm clock started ringing to announce the abrupt end of my holidays. At 3 o'clock at night, when I usually go to bed, I got up from the warm bed of my boyfriend, surrounded by empty beer cans and chocolate paper after a cosy last evening together for a while. We went out in the snowy weather dragging my heavy suitcase behind us to catch the first morning bus at 4:30. I wanted everything but traveling at this hour, and it was hard to imagine that later the same day I would be enjoying one of the biggest festive days in Spain. When I suddenly was back in Granada after sleeping during almost the whole trip, the warm weather and the atmosphere of "El día de los Reyes" (The day of the holy 3 kings) reminded me of why I booked an early ticket back.

In Spain this day is the last day of Christmas where everyone receive their main Christmas presents, and they're all from the Kings, instead of Santa Claus. Before being with friends and family in the evening, everyone's out in the streets to watch The holy 3 kings parade, where the Kings come to throw candy to the children. And not only children, but parents and grandparents are also going crazy, picking up candy from the streets and trying to catch them with plastic bags and upside-down umbrellas. For my sake, I think I actually got more candy thrown on my head then I actually caught by hand :P But it was a nice day, it reminded me of a carnival version of the constitution day in Norway. Totally worth it, dude!

On our way home.. The whole Granada out in the streets!

Surprise from flatmate Pablo, or "the kings", on the living room table the same evening :)

Now I have to get used to the hard student life in Spain again. Starting by going out tonight. Wohoo!

My merry little Christmas

2011-01-06T11:00:00.000-08:00

I daresay I celebrated the best Christmas: Calm and relaxing. Just me and my parents, my two little sisters and the cats and the dog in our little house Christmas evening. The following days passed doing perfectly nothing but sitting inside in the cold weather watching movies, enjoying gifts and lovely food. Just the way I like it :) For me this is what Christmas is all about; relaxing and enjoying good times with your family and friends, taking a break from the hectic everyday life with people you usually don't have much time to be with. Christmas should be cosy and all but stressful, and therefore I'm planning the presents already in October to get people nice things which I think they deserve, and not just in order to get them something for Christmas. I'm not that correct in Christmas spirit that I'm giving gifts or money to charity and stuff yet though, as people I know usually need things, but I'm getting to that! At least I have the relaxing part in order.

The girls eating Christmas dinner together before Daddy finally came home from work at the nursing home Christmas evening.

Satisfied cat with his gift

Gard visiting my family for the first time :)

Me actually finding the almond for maybe the first time!

Christmas morning :)

------------------------------------------------------------

And then we celebrated New Years Eve at Gard's house again :)

My loved ones!

Spelling 2011 the wrong way. My bad :P 2010 highlights coming up!

Gothenburg

2011-01-06T04:49:00.000-08:00

I had been looking forward to it for weeks, but now, back in Granada, I'm already looking back on the wonderful Christmas holiday as a happy memory. It started with a road trip to Gothenburg and it's beautiful Christmas market to buy some gifts with my boyfriend, best friend and my little sister.

Whilst drinking warm gløgg, we enjoyed buying homemade caramels and candy canes, watching some barking mad people riding the roller coaster despite the 20 degrees below zero. It was freezing cold, but maybe all the lights made us forget about that!

Little Christmas Eve

2010-12-23T14:38:00.001-08:00

Celebrating the day before the day by showing you some pics from beautiful Christmas-Granada and our last days there before the holidays; studying and attending farewell parties and lovely international Christmas dinners :)

Feliz Navidad!

Mama, I'm coming home!

2010-12-17T22:06:00.001-08:00

Endelig. To journalistikk-oppgaver, to fotooppgaver og én spanskeksamen overstått på to uker før jeg endelig kunne dra hjem til Fredrikstad og Mammas kjøttkaker med god samvittighet :)

Gleder meg til dette:

Selv om det kan ta litt tid å bli vant med dette...

The cavewoman

2010-12-17T12:58:00.001-08:00

Ah, innspurtstider :) Det er da jeg burer meg inn på rommet og ikke dusjer eller spiser (eventuelt spiser for mye), det. Skitne tallerkner tårner seg opp på skrivebordet og jeg skriver og sover om hverandre i intervaller. For når jeg får hjerneteppe og ikke klarer å skrive, da bare tar jeg en blund for å stille hjernen i null og for å gi meg enda mer tidspress når jeg står opp igjen. Og slik holder det på til 4/5 om morran, og så sover jeg noen timer før det er på'n igjen iført de samme klærne som dagene før. Yes! That's how I roll!

Folk pleier å spørre meg hvorfor jeg ikke drar på biblioteket isteden, at der er det mye mindre sjanse for å bli distrahert og man kan skille mellom å studere på skolen og å slappe av hjemme og slikt. Er i og for seg en logisk tanke det, men det funker bare ikke for meg. Jeg har prøvd et par ganger å dra på skolen for å lese, men jeg sitter fader meg minst like mye på face der som hjemme, blant annet på grunn av at jeg ikke har tilgang til å koble av med en blund i ny og ne. Samtidig som jeg bare blir stressa av å se de andre freshe kaffedrikkende studentene som har kommet tusen ganger lengere enn meg med prosjektene sine. Folk (etter 4 timer): "For en produktiv dag! Er nesten ferdig nå jeg, hvor langt har du kommet?" Jeg: "Tja, sitter fortsatt på face.. Har tagga noen bilder da." Nei, heller bure seg inne om cavewoman, altså. Og så har jeg bare kort spasertur til kjøleskapet i tillegg.
For en uke siden fant jeg ut at jeg burde begynne å arbeide med oppgavene vi har fått iløpet av semesteret, siden jeg ikke har levert et eneste stykke arbeid siden jeg begynte på skolen. Jeg har glemt at vi går på universitetet nå og liksom skal være selvstendige, så vi får ikke beskjed om noe før det brått går opp for en at semesterslutt nærmer seg og du ikke har gjort en shit av det du har fått utdelt. Det betyr altså at jeg burde gjøre alle, i det minste de fleste NÅ, FØR jul, for i januar må vi jobbe med hjemmeeksamen og i februar er det de andre eksamenene. Man skal jo leve litt også da. Så for å ikke dø av stress i jula, så bestemte jeg meg for å avlyse samtlige fester og turer før jul (dessverre) og dø litt nå istedet.

I'm perfectly fine ^^

BCN

2010-12-08T12:58:00.001-08:00

Thanks to the several holidays they have here in Spain because of all the Saints and stuff, I could treat myself with a 5 day-roadtrip to Barcelona with a lovely gang of Brazilians, Englishmen, Italians and Frenchmen in the middle of the school rush in December - promising myself that I would study really hard both before and after.

I do not one second regret that I joined the trip, even if it felt a bit hopeless at times (going on a 10-hours journey with 3 cars and a group of 12 crazy foreign students isn't always easy..) But in the end, we could all laugh about what had been a HILARIOUS and unforgettable trip.

Quick summary:
Smoke emitting from the girls' car all the way from Granada. Girls' car breaking down in the middle of a roundabout in Valencia. Eating supper in the car while we're waiting for help, shouting at people who's complaining about us standing in the way. Finally eating lovely Italian buffet, sleeping three girls in a bed in Castellón, arriving in Barcelona at last, shopping a trolley full of dinner, alcohol and snacks for 12 people, lovely weather, girls going shopping why the boys are making dinner, everybody eating together as a family, party, sightseeing, guitar playing, drinking games, "the ones who don't have their metro-ticket anymore have to take a shot", eating lovely dinner again, boys taking care of the dishes, my English seriously starts to suck, then shopping at Primark and eating at the Italian buffet again before heading home for a long way in storm, the two CD's of Rihanna and Usher playing on repeat. The this time 12 hour-trip ended with a way too tired driver, yelling at a car in front of us when we arrived in Granada: "He's standing in the middle of the way, WHAT THE FUCK?!!!" *passing him* Kamila: "Zodwa, it's red.."

Car-breakdown in Valencia!

The motorbike of the nice policeman who came to help us at last

Making much more effort in posing than in actually pushing the car ;)

Arriving finally in Barcelona!

Me in the well-known position

The obligatory sights

(The bed broke)

Gentlemen serving dinner!

Barca, I will be back!

ATM

2010-12-02T16:39:00.001-08:00

Yay!

Nay...

Quick update:
- Have taken a perm
- Have postponed all school work and journeys in Spain until now- Have become a nerve-wreck
- Studying every day until 3 AM
- Going to Barcelona tomorrow

Porque esto es Africa // Cause this is Africa

2010-11-17T05:14:00.001-08:00

Yes! Had to have the cheesy title right there. What's more appropriate than Shakira singing about Africa in real Spanish spirit when we were actually traveling from Spain to Morocco? DON'T ASK ME.

(Enough nerding). I haven't blogged yet about this trip last weekend because I think I've been too exhausted from it. Imagine just having one weekend to see three different villages in Morocco, including traveling time and delays (and there were enough of delays..), and also partying in the evenings. I think I slept only 8 hours altogether during the whole weekend. And I didn't get to sleep much in the bus either, as we were traveling with over-excited and apparently under aged Erasmus-students who were singing along with Keisha, Madonna and other party songs in the bus, playing fiercely on their African ukuleles wearing fez'es and God knows what, recently bought from the touristic markets. Well. Let's say I felt a bit old :P

That being said, it was a really nice trip. I tried to ignore the British girls chatting as I enjoyed walking through the narrow streets, markets and tunnels, watching kids playing outside, smelling the spices and taking A LOT of photos. Here's some of them:

Okay, first I have to say that we did NOT ride on camels. Not because we didn't get the chance, but because we pitied them to much. They were just standing in a middle of a parking lot kneeling on the bare asphalt as tourist were climbing up and down to take pictures. They had injured legs and knees. Wasn't actually the idyllic ride in the African nature which I had imagined. So we dropped that.

Dude, Arabic signs all around!

Mummification

Paparazzi-pictures of Moroccan people

Delicious food!

Quality hotels

We lived as nobles..

..we even went to the Snob Club

The day after, waiting for the two hour late ferry to leave Morocco..

.. and that was just about it. Another continent to be checked of the list! But I have to explore more of Africa though.

Now I'm off to a Mexican fiesta with tortillas, mustaches and of course Mexican friends.

Stay tuned for more news from the exotics.

My goal for the weekend

2010-11-11T05:49:00.000-08:00

To ride a camel. Seriously! I will not leave Morocco if not. Lololol

Highlights of dark days

2010-11-10T12:19:00.000-08:00

I'm going to Morocco this weekend, with Erika and the Mexicans. Looking forward to THAT! As we've been here for half of the semester period already, not only am I a bit tired of being stuck here in the city where the only options seems to be to party your ass off all weekend long, but we've also realized that time is running out. We have to see Spain now, FAST! But for this weekend's sake, we're actually going to AFRICA :D

We we're thinking of going to another beautiful city in the Southern Spain the past weekend as well, to Sevilla. But the night before departure Erika got in to an accident at the disco. Two asses were getting in to a fight and one of them got the idea of throwing a freaking GLASS across the room and onto Erika's head. She had to sew three stitches. In other words, no trip for us. MALA SUERTE. Yeah, and poor her as well of course.

But! This weekend for Africa. And it's going to be warm and nice. For me, 10 degrees here is cold. Yeah yeah, I know that I'm from Norway and all that, but who's saying that I'm one of the typical skiing enthusiasts. Call me rather the sofa enthusiast. So the other day, someone knocked on my door. It was my belated birthday package from my snuff reasonable substitute math teacher ( google translate wanted me to call him that ) aka my boyfriend, and it contained nice warm sweaters. It's like wearing freaking blankets, dude! Thanks for listening to my complaints, darling.

So this is how I use my spare time when it's raining outside.

Or actually, tonight I was in fact getting the opportunity to be social in the comfort of my own house. I was finally going to watch Paranormal Activity with my flatmate Pablo, which we have been planning for ages. I prepared "Holiday"-dip from Norway (my favorite), and made myself comfortable under some pillows and blankets. But when it started to get really scary and I sat there almost pissing myself under the pillow, I suddenly heard snoring beside of me. My flatmate Pablo had fallen asleep! FML xD

The end of the movie was bad though.

Intermission

2010-11-09T13:49:00.000-08:00

Here is something for you to chew on while I'm just too busy being lazy. More randomly chosen comics in old fashion style sat out of context from http://comicallyvintage.tumblr.com/

Celebrate good times, come on!

2010-10-31T15:43:00.001-07:00

I was thinking that the Spanish didn't celebrate Halloween that much, but I was as wrong as I could possibly be. The week before "Halloweekend" the salesmen/women in the shops were dressing up as vampires, and Michael Jackson's "Thriller" was to be heard in any bar in the city. And when we were going to take a coffee in the university cafeteria the other day, this was how it looked like:

The ex-bright cafeteria which is usually playing Lady Gaga and other hits, was now silent with only scary sound effects in the background. We had to watch out for not stepping on plastic fingers and rats. Haha, it was better than the old ghost house on Tusenfryd! Dude.

-----------------------------------------------------------------

But while people was dressing up for Halloween on Saturday, I celebrated my 22th birthday with tapas, a freaking large Hello Kitty-piñata and friends from all over the world. It was an once in a lifetime experience!

(Something happened to my camera so it took green-ish pictures, but I thought it was cool, so I let it stay that way)

Gifts!

Nice chocolate cake!

Piñata time!

Jan nearly teared the chandelier down

Hello Kitty lost it's eyes and legs after many tries, but it just wouldn't break and reveal the candy inside. At last I had to stamp on it to get it out

Candyyy

So I used the rest of the body as a hat on our way to the disco later

The day after

The more messy it got, the more fun it was eh? Cleaning up is my favorite part. But I actually got a pleasant surprise while I was picking up bottles in a corner. Something was different.. It felt.. warm.. And quite right, as I was checking the radiator the heat was turned on. One day before it was expected. Yaaay!

Despicable Me

2010-10-27T10:17:00.001-07:00

I saw Despicable Me at the cinema a couple of weeks ago, and I loved it! Now, as I always enjoy this kind of movies, I have to add that Pharrell Williams has made all the songs and FINALLY I understood almost everything of a movie in Spanish. Yaaay! Highly recommendable!

But as autumn is drawing upon me, I feel more and more like the movie title; despicable. It's like I'm not cut out for the cold. Every time the darkness and chillness are coming, I just feel like crawling under my blanket in my bed (in this case I have five layers) and stay there until the winter wears off. Everything seems much more difficult, and for me it's inhuman to get up early in the morning when it's still dark and freezing cold outside.

HOWEVER, to make this time seem slightly lighter, I've made a Despicable Me photo special. As to say, I have a small collection of golden moment - pictures of myself which I am going to share with you guys. And when I say golden moments, I mean hilarious moments with my face screwed up or just being quite ugly. I have sorted out the Top 3 best (or worst) moments for you.

3.

Me playing computer games with deadly serious face and greasy hair.

2.

Omg, I was actually in doubt whether I should rank this as the first place. But no.

And the winner is... *drums*

Wait for it...

1.

HAHAHAHAHAHA

And if you didn't notice...

Most of the pictures are print screens taken by my boyfriend while I'm concentrating hard on playing Plants VS Zombies as if life was on stake, forgetting that the webcam was on. Kind of a miracle that he's still with me, eh? :P Poor boy.

Well, Saturday is my birthday and, what is almost more important, a couple of days after that FINALLY the central heating is going to be turned on. Yaaay! My life will be a lot more easier after that.

Happy Halloween :[

Snap, back to reality

2010-10-25T14:57:00.001-07:00

Buhu. After being traveling around and enjoying life, going back to the University and all the work there has been a great downer. At least we have FINALLY matriculated us, as to say done all the paperwork necessary, all the photos taken, all the copies of passports given to all the offices possible, finally received our student card, and selected our courses. Some days I have 2 hours of classes a day, some days 12. Haha, that's what's happening when I'm responsible for my own timetable. Luckily, we have the opportunity of taking Spanish classes as part of our 30 credits that we have to get here. So now I'm maintaining my grammar as well as having at least one exam that I don't have to worry that much about. The quality of the lessons there is another story, but as these courses always are the last part of my 12 hour-days, I don't mind just writing small exercises or making jokes with our lazy professor. At least for now.

Also, it starts to get cold over here. I forgot that winter exists in Granada as well. Now we have to use scarfs, jackets and hats in the morning, before the temperature suddenly doubles again in the middle of the sunny day. This makes all of our courses at the university to a symphony of sneezing, coughing and blowing noses, as everybody's getting ill of the weather changes. Luckily I haven't caught a cold yet. I have taken my precautions and bought myself slippers, (the ugliest ones I could find btw, haha), as the central heating in our apartment's not going to be turned on until the 1st of November. In the mean time, it's colder inside than outside in the sun.
BUENO.
On the bright side, we're finally official students of Universidad de Granada, and at last we can start concentrating on the studies and all that it involves. Also, we're starting to make Spanish friends here. On Sunday, one of them came to our house to make us lovely home made sushi. Perfect for me who came home from the disco at 6 a.m the same morning. Thanks, Norberto!

To end the evening, Norberto taught us a weird card game, set in space, in Spanish. He won.

Hello Norway!

2010-10-15T17:32:00.000-07:00

Suddenly, I found myself sitting on the plane to Norway last week. Nobody knew that I had planned this for almost a month already, I went without nobody expecting me, carrying all the excitement for myself. This idea of traveling home came to me when I got an invitation to my friends' house in Oslo to see our episode of "Åndenes Makt" that was finally going to be shown on TV Norway. But hey, imagine this; all your best friends gathering to have fun and watch you act crazy on national TV. I couldn't let this moment pass me by :P And in addition, I found out that I was going to have a longer weekend off, and also there were cheap tickets and my sisters would have their autumn break. I had to seize the chance, and also, how many times can you surprise people who're thinking you're in another country for several months? I didn't tell anybody at home.

So there I was, like traveling in time. The same morning I had gone to the university of Granada with palm trees outside, saying my goodbyes to my new friends who were almost as excited as I was, and later in the evening I was standing in the dusk rain and wind at the tiny airport in Moss. I was just 20 minutes from home, which I had prepared myself not to see until Christmas. Even if I was tired from being traveling all day, I was shaking with emotions and excitement to surprise everyone.

It was like watching my family's daily life from outside. After a good friend had taken me to my neighbourhood, I was trying to approach our house unnoticed, but suddenly I heard the sound of our dog's collar. Right beside me were my father walking Alfie. I ran behind a car right in front of them to hide, rather hopelessly, I was sure that they had seen me and that my Dad would call my name any second. But he didn't, and eventually they went up to our apartment and locked the door behind them. Luckily, I still had my house key. I locked myself in as quietly as possible, expecting to see at least someone in the living room, but it was empty. The candles were lit, the TV was on and I could see that they just had eaten. I could hear them being in the rooms nearby, so I just sat down in the living room waiting, watching TV, only noticed by Alfie the dog who greeted me silently and secretly by wagging his tail and putting his head on my lap.

Eventually my mom came out of her room and started to talk to me as if I were my sister. She then realized who I was, called my name, and all my family came out in the living room to greet me :) I spent the next days eating lovely Norwegian food, walking with Alfie and lovely autumn weather, and watching typical Norwegian marching band practices and concerts.

Band-practice with coffe and lefse

My little sister

Idyllic moments with dad and Alfie

Our house!

----------------------------------------------------------------

My schedule was tight. After a couple of days with my family in Fredrikstad, I went to knock on my boyfriend's door in Oslo:

We went for an autumn stroll in Frognerparken

--------------------------------------------------------------------

And at last of course - I surprised my friends at the gathering of watching Åndenes Makt, wearing a gown and a mask! :P They became scared at first, but when I took off the mask I received several nice hugs :) Haha, luckily it wasn't the other way around. And then we all could watch the hilarious episode together :)

The cutest people in the world!

---------------------------------------------------------------

After this weekend, and a lovely farewell-dinner at home, I had to go back to Spain. It was a bit tough, not to go back to Granada itself, but to all the classes and the paper work I had to fix. Granada is a wonderful city, but now we have to pay for having enjoyed 4 months of summer vacation, two of those in the sun here in the south. Now it's starting to get cold over here, and we're having classes from 9 to 21 some days. All in spanish of course. That's a big change, having been used to attend classes only twice a week in Norway. Though life! :P But hey, this is what I'm here for, I'm going to get through this. And also we keep making new friends here :) We'll make this together! But it was wonderful to be at home for a little while, it kind of gave me new hope and energy. Thanks for being blessed with all these wonderful people in my life!

(If someone has any advice for how to upload mobile videos and such here in the best way, let me know :)I had some difficulties with YouTube!)

Hasta luego!

The power of the Spirits!

2010-10-04T10:43:00.000-07:00

Neida, tror det er best å ta denne på norsk. Sier bare; følg med på TV Norge søndag 10.oktober klokka 21.30! Da sendes endelig den lættise Åndenes makt-episoden vår som vi spilte inn for halvannet år siden i leiligheten på Torshov. De bestemte seg selvfølgelig for å smelle den opp under utvekslingsopplegget mitt, men drit i, dere andre kjære i Norge får kose dere med herlig galskap på søndagskvelden! Slo-mo, dramatikk og rar påkledning er stikkordene når skuespiller-Amund og nervevrak-Nicole dramatiserer hendelse etter hendelse i Lapidous casa. Gled dokkar!

This week: Students for realz!

2010-09-30T11:07:00.000-07:00

Or at least as much student I can possibly be after having missed out of general information meetings, overslept the first classes and having to skip even more information meetings to catch up with information and paperwork from the first ones. Haha! A bit of a clumsy start here, not easy having to adapt ourselves to the university life after being used to laying on the beach or do shopping most of the time.. Not to mension that I've never gone to a university before in my life, and not at all at a spanish one! Having to organize our timetables ourselves and all, it's a mess. All the courses are at the same time, so now we're going to all the different lectures to see how they're like before having to organize it all over again! And this also takes its time due to Granada's many festival-days, professors who don't show up, and me of course, who's not always to count on in the mornings at 7 AM. Hope it will work out eventually and that we'll have a proper daily life at least a month from now. It's a hard knock life for the norwegians! :P

Erika proudly posing with the erasmus information bag, which we got almost a week after the others

At least our faculty is one of the oldest and prettiest at the university!

Do you have a faculty on top of the hill with palm trees and gardens outside? :)

Or a cosy backyard café like this!

I think I'll really like it here after getting things in order :)

Having to brag a little after telling about all the hopelessness and laziness, I'm a bit proud that we're actually going to a spanish university! Yeah, we're in a tropical country and we've had a long vacation and all, but studying in spanish is really not a joke. After having attended the few days of courses we've had so far, we've both been exhausted, having to lie down and take siestas for hours, heads pounding from all the spanish and the running between all the lectures. But hey - after just seven weeks of proper spanish classes, I'm happy that I am capable to actually do so! It's insane how fast it goes before one suddenly understands another language! I like it!

All and all i feel very lucky. Just having to get past this stress of getting the timetable in order, getting friends and getting hold of the language, and I'm sure that everything is going to be amazing :)

Gard in Granada

2010-09-22T09:49:00.001-07:00

A couple of weeks ago my boyfriend came to visit me in Granada. It was næz. I showed him around the city while he was drinking coke.

We also went to Monachil in Sierra Nevada by scooter!

All the rich people live there. We found a castle. With a mailbox outside.

He also met my friends :P

Miss you already!

(And congrats with 4 months)

No puedooo maaas!

2010-09-21T03:44:00.000-07:00

This song summons up the crazy weekend in Malaga perfectly. Not only was it the song that people always were belching out when they were drunk, but also the title means "I can't anymore", which was exactly the feeling I had on sunday after certainly having tasted all the types of drinks available in Malaga. But man oh man, how fun it was!

All this was mostly thanks to our couch surfing-host, Carlos, which was the random guy we lived with during the weekend. Let me tell you the concept of couch surfing to those who not yet are familiar with it (I wasn't): Well, you have this website, with several profiles where people are offering their beds/couches for people to crash on for free while they're traveling. It's a serious site where you can read all about the person, see pictures, and also read comments from previous couch surfers who have lived there (You can't delete it if you receive negative comments). The hosts can also couch surf at other couch surfers couches (haha), and in this way it is a perfect give-and-take-situation, and in my opinion a good (and cheap) way to live and get to know native people from the places you visit.

It was Erika who found Carlos through her profile, and we were happy to discover that this guy not only was fun and open and happy to show us around everywhere, but he happened to have an apartment in the best zone of Malaga, with view over the port, the beach, the castle at the top, and with just 10 minutes walk from the city.

Friday:

After having arrived at Carlos' appartment and talked about his many journeys to amongst Russia over glasses of Canadian honey-rum, we went out to taste Malagan seafood with his friends. Afterwards we visited all the cheap bars in the city. With these results:

[No comment], Erika, and the two other polish couch surfers staying at Carlos'

Saturday:

When we woke up we got offered right away to come with Carlos to a friend's birthday party with pool, barbeque and even more drinking, but Erika and I chose a calmer alternative this morning; eating norwegian-ish breakfast at the beach and sleeping in the sun. We felt really spoiled having to take a vacation from the vacation we more or less had already in Granada, but the city-pool was under construction and we felt like enjoying the last summer days in Spain before the university starts.

We eventually managed to get out later for tapas and a tourist-walk in the centre. Here with H.C Andersen.

But then we met Carlos and it was the same all over again :P

Spanish people singing the famous song you know

Sunday:

The last day in Malaga we visited a small city nearby called La Cala, where Erika has spent a lot of her childhood with her stepfather. Here we ate delicious Greek food, and slept in the sun for another afternoon.

As thanks for Carlos' friendliness, we ended our visit by preparing norwegian dinner for him and his friends, in his tiny-tiny kitchen, containing of "torsk", vegetables and potatoes with butter. And of course the nearest we could get to sour cream; creme fraiche! After this Carlos offered us to live with him for free and cook for him..

When everyone was full with norwegian food and red wine, we finished the cosy night and the stay in Malaga with a stroll at the viewpoint.

Monday:

Ok, we stayed over one night extra in Malaga just to shop at H&M! Two months without my favorite store made me almost cry when we found it at last in the centre. After this we went back tanned and content (and broke) to Granada, where our flatmate had been worried sick for where we had been the last night. Wops!

Se dice así y así se escribe

2010-09-17T05:52:00.000-07:00

Mye har skjedd siden sist. Erika har endelig kommet og flyttet inn hos oss, og jeg har hatt besøk av den snusfornuftige mattevikaren. Idag var det plutselig min siste skoledag á 7 uker på språkskolen, og dette feiret vi med Stratos og photoshoot i timen.

Vår lærerinne i grammatikk, Elisabeth, og alle andre kunne ikke få nok av "Estratos".

Læreren vår i konversasjon, Ruben, er en særing som verken liker godteri eller å bli fotografert, men her skjedde alt allikevel.

Og selvfølgelig måtte alle benytte sjansen og prøve brillene mine før jeg dro.

Nå er altså koseskolen over og på torsdag starter introduksjonsuka på universitetet. Nervøs! Men før det skal Erika og jeg benytte sjansen til å reise litt rundt. Idag drar vi rett til Malaga etter skolen for å tilbringe helgen på stranda, eller på H&M (for første gang siden jeg kom hit, har savna det ekstremt!), og så skal jeg også gi en oppsummering på det gode liv her nede, på engelsk fra nå av, så mine internasjonale fans også kan forstå litt.

Snakkes!

Verden for liten, verden for stor

2010-08-19T15:04:00.001-07:00

Rart er det, at man i det ene øyeblikket kan sove i sin egen seng hjemme i kjente trakter, for så neste dag å flytte til et helt annet land og bo der i 6 måneder. Jeg vet at jeg lar meg fascinere av enkle ting, men det ekke så rart når man er en person som knapt vet veien til Youngstorget, som nå tar seg rundt i hverdagen i Granada som om hun ikke har gjort noe annet i livet. Handler på supermarkedet og fyller opp mobilkontantkortet som alle andre spanjoler. En slags superturist forkledd som en innfødt, med andre ord!

Dette er da byen min. Meget, meget fin. En blanding av hippiestil og street-art, og fancy fontener, uterestauranter og dyre handlegater. Jeg liker Granada. Samtidig har jeg nå som erfaren reiser funnet ut at verden egentlig ikke er så stor som man skal ha det til. Man kan faktisk bare ta flyet noen timer og befinne seg på den andre siden av jorden iløpet av en dag, hvor folk snakker andre språk og har helt andre kulturer. Nå befinner jeg meg faktisk bare 5-6 timer hjemmefra, og ting er egentlig ikke så annerledes fra Norge. Været selvfølgelig, og prisene på absolutt alt er jo bedre. Men av kulturelle forskjeller kan jeg kun nevne at spanjolene er litt mer laidbacke når det for eksempel gjelder tider å forholde seg til. Jeg har ikke kommet én gang for seint til timen enda uten at læreren selv har kommet senere enn meg. Når folk avtaler en tid kan man gjerne beregne det faktiske møtetidspunkt en halvtime senere. Perfekt for meg med andre ord, som stort sett er litt seint ute hver gang :P I tillegg er folk litt mer intime her. Merker jeg skvatt litt da jeg dro på visning til folk og mannen i huset drar meg inntil seg for å kysse meg på begge kinnene. Glemte det hver eneste gang og ble like forvirra :P Men i forhold til Norge er hilsen- og avskjedskyss her ikke kun forbeholdt fjortisjenter på ungdomsskolen. Og så har folk litt andre spisevaner her da. Spiser gjerne tapas stående ved baren, eller bare på en tønne utenfor, og spiser aldri middag tidligere en klokka 9 på kveldstid. Passer meg ypperlig det også.

Dette er noe som igjen fører til at jeg legger meg utrolig seint og er trøtt som ei strømpe hver eneste morgen jeg skal på skolen.. Denne natta intet unntak. Imorra skal jeg få selskap av ei nordmann fra MOK! Hurraaaa

Besos (kyss på spansk)

The Little Apple

2010-08-18T14:43:00.001-07:00

Granada altså. Som betyr granateple på spansk. Så uvitende var jeg at jeg ikke fikk greie på dette før Juán påpekte at de grønne(?!) greiene jeg så i trærne IKKE var kiwi. Ellers er det tusenvis av oliventrær her. Da vi skulle lande i Málaga så det ut som om byen var en ørken fullt av prikkete mønster. Dette fant jeg da ut var oliventrær, og at Spania visstnok er verdens største produsent av olivenolje.

Nok om DET. Nå har jeg aldri vært i såkalte "Syden" før, så jeg er ikke helt sikker på hva som er eksotisk å skrive hjem om eller ikke. Men nå har jeg altså vært her i snart 3 uker allerede, og jeg trives kjempegodt i denne lille byen! Hver morgen skrider jeg ut den fancy glassdøra på de glatte marmorhellene utenfor blokka vår, og flippflopper til skolen med norsk røkelaks som niste i vesken. Går over en bru over en elv, forbi El Corte Ingles, forbi et par fontener, til krysset ved Burger King, og så tar jeg inn en trang handlegate der språkskolen ligger. Så har vi 3 timer med grammatikk og 2 timer med konversasjon i et lite grupperom i en liten klasse á 5 personer. Når skolen er slutt er det stekende varmt og dermed siesta-tid. Butikkene stenger og alle går langs veggene for å få så mye skygge som mulig. Det er nærmere 40 varmegrader rundt denne tiden, og det er ikke rart at folk ikke orker å jobbe. Jeg tar heisen opp til syvende etasje, låser opp den litt kranglete ytterdøra til leiligheten vår med innøvd teknikk og slenger meg nedpå senga med vifta på full guffe. Resten av dagene går enten med på å:

Utforske dryppesteinsgruver i Nerja

Chille på stranda i Salombreña

Ete churros

Ete tapas

Drikke altfor mye tinto de verano på søndager

Shoppe

Ete enda mer tapas med superinternasjonale folk fra skolen

-------------------------------------------------------------

Pluss litt kjedelige ting da, som å gjøre lekser og savne kjæresten min. Men generelt lever jeg livet og spansken forbedrer seg sakte, men sikkert! Eller egentlig litt for fort for mitt lille hode menneh :P Må bare passe på å ikke blande visse ord, som at jeg er sliten eller om jeg er gift, (cansado eller casado), eller om ting er kult eller ræva (chulo eller culo). Tror jeg klarte å si at det var ræva at jeg endelig møtte ei som skulle være i Granada i mer enn noen uker og gå på samme skole som meg, men jeg håper gebrokkenheten min for en gangs skyld ble en fordel for meg her. Hun reagerte tilsynelatende ikke på det i alle fall.

Flere oppdateringer kommer!

Iiiiik!

2010-08-13T11:46:00.000-07:00

Ja, det var det jeg tenkte da dagen endelig kom for den store reisen til Granada. Noe som er i svært stor kontrast til månedene tidligere hvor jeg har gledet meg masse, vært eplekjekk og fortalt alle hvor reisegal jeg er, og hvor lyst jeg har til å hoppe uti et semester i et varmt land. Men, etterhvert som avreisedagen kom nærmere og nærmere og jeg faktisk skjønte at jeg snart skulle bort i et halvt år, ble jeg redd. Ja, praktisk talt skrekkslagen. Jeg tror angsten først slo inn da jeg fikk en spansktest fra språkskolen en ukes tid før jeg skulle reise, og det gikk opp for meg at jeg faktisk ikke hadde repetert ETT ORD spansk i hele sommer, som da har vært planen siden jeg fikk sommerferie i MAI. Jeg skjønte knapt hva testen ville ha meg til å gjøre (spørsmålene var på spansk), og de neste dagene gikk da med på å sitte og repetere spansk fra videregående. Verbøyning, pronomen og gloser fra to år ble da stresspugget på to dager mens jeg lo og gråt samtidig over hvor tragisk dette er og på samme tid som jeg pakket og hadde avskjedsmøter med familie og venner, som var trist nok det og. De siste dagene i Norge før jul suste forbi, og da dagen kom var det et ei redd og tårevåt lita jente, med altfor mye bagasje, som stod på Gardemoen og lurte på hva hun hadde begitt seg ut på.

--------------------------------------------------------------------------

Men nå er jeg altså her og har vært her to uker allerede...

...og jeg trives såklart kjempegodt. Grunnen til at jeg reiste kom tilbake til meg allerede da jeg landet i Málaga og flykapteinen annonserte at det var sol og 35 varmegrader. Som kjent skal det ikke mer til enn litt solskinn for å få meg i bedre humør. Jess! Her skal jeg bo de neste 6 månedene! At jeg skjønte alt det hostelldama sa til meg da jeg skulle få rommet mitt hjalp også på selvtillitten. De første dagene har gått med på å spise tapas og utforske byen med Juán, utvekslingsstudenten fra klassen på Høgskolen, som har vært så snill og tatt vare på meg som fersking i landet. Allerede første uka fant vi et kjempeflott kollektiv til meg og Erika, med kjempetrivelige mennesker. Da han hadde plassert meg der og forsikret seg om at jeg hadde lært veien til skolen utenat, dro han tilbake igjen til hjembyen sin. Nå har jeg allerede begynt på språkskolen og alle fem i klassen har blitt gode venner. Det som er så digg for meg i Spania er selvfølgelig at det er så godt og varmt, men også at de har siesta her, så endelig kan jeg late meg midt på dagen med god samvittighet! ALLE gjør det! Ikke minst tapas'en, som alltid følger med drinken. Jeg som alltid blir så sulten når jeg drikker. Og laksen er så billig! Har aldri spist så mye norsk laks som her i Spania hittil i livet! Fine byen.

Nå skal jeg ut og handle litt med mine nye italienske venner. Mer utfyllende oppdateringer og bilder med hva jeg har gjort i det siste kommer snart :)

Hasta luego!

Small city, big life

2010-07-24T07:55:00.000-07:00

Forrige gang Will Smith fant veien til Norge besøkte han hovedstaden sammen med Obama, og folk stod og skrek bak høye gjerder på flere meters avstand da de fikk øye på ham og kona på vei inn til Grand Hotel. Men i helga besøkte han min kjære lille hjemby - og da fikk alle ta på ham!

Fredrikstad vett, brått Norges navle. I alle fall er det dit superstjernene kommer for å bli klådd på og signere diverse kroppsdeler. Jess, jeg var på Karate Kid-premiera på fredag, og det var utrolig stas! Men stasest var det selvfølgelig at Smith-familien og JACKIE CHAN besøkte vår lokale kino av alle steder. Og hundrevis av byens befolkning var der for å få oppleve det. Pluss folk som kom langveisfra. Men jeg bor her, og jeg trodde aldri at jeg en gang bare skulle trenge å kjøre ti minutter fra hjemmet mitt for å se Hollywoodstjerner som disse. Stolt!

Meg og lillesis klare for festpremiere

Etter litt kinesiske ritualer kunne endelig knipsinga og autografjakten starte! Se og Hør; kontakt meg hvis dere vil ha close-ups lizm.

Paraden starta med noen "lokale" celebretiz

Rikingane, fra Fredrikstad selvfølgelig

En annen riking

Elsker blikket Lange Flate Ballær - Kai sender Tone her :P Er så enig!

Jeje...

Typen

...

Elsk!11

Pliiis si at dere husker hun her! HAHA. Hva hun loka rundt med på den røde løperen er fortsatt en gåte. Gikk nok forbi 17 ganger. Men tipper det var for å komme nærmere disse...

Eneste minnet jeg fikk av Jackie Chan. Myh :(

Smith og Zwart-familien

Ooogså tok han enda mer på folk.

Men SÅ! Kom det flere kjendiser, og disse vet dere, er de jeg blamer for at jeg ikke fikk auto'n til Mr. Jackie... Og jeg som hadde tenkt å gi superfan Pappa den beste bursdagsgaven ever :(

Mira Craig stod der typ altfor lenge! Jeg ble sinnsyk!

Han her bærer jeg ikke så mye nag til da.

Men denne veggen som hindra Jackie på vei tilbake fra pressen derimot.....!

Skuffa :(

Men filma skuffa ikke faktisk. Kan hende jeg ble sjamert i senk av en betydelig eldre, og dermed enda søtere Chan, og bittelille Jaden med sine puppy-eyes som blir hersa rundt med av sin attitude-afromama. De har flyttet, han er ny i landet og han blir mobbet på skolen. Sjefsmobberen banker ham alltid ned i sneakersene så tårene spretter i Jaden's uskyldige øyne. Men Mr.Chan, her som en eksentrisk vaktmester med meget kledelig skyggelue, kommer selvsagt til unnsetning. Klassisk. Men hvem kan vel motstå det? For å ikke snakke om at jeg faktisk hadde vært mange av stedene de hadde filmet i Beijing, og det var gøy å se. Jeg hadde nok mine lave forventninger også, Pink Panter av samme regissør har jo ikke akkurat vært en hit, for å si det slik... Men til tross for dette, anbefales filmen på det varmeste :) (Og den er ganske rørende også..!) Meget fornøyd i det store og hele.

-------------------------------------------------------------------------

Bonus: A1 står ute og har casual prat med randoms etter filmen uten at noen bryr seg noe særlig. Du har innsett at du ikke er særlig poppis lenger når det er du som må gå etter jentene i Fredrikstad sentrum...

We no speak americano

2010-07-22T15:51:00.000-07:00

Jaguri, hvor ble tiden av. Nå har jeg faktisk hatt en arbeidsløs sommerferie siden mai, men tida har bare flydd. Nå er det eksakt én (1!!!) uke til jeg BOR i Spania. Til jeg sitter der, mutters aleine i en ny by, i et nytt land, med mine skarve spansk-kunnskaper og uten Mamma eller Pappa i nærheten . IIIK!

Heldigvis ble jeg litt beroliga av vår internasjonale koordinator sin beskrivelse av byen:

Hei Nicole.

Granada var en fantastisk flott by som virkelig appellerer til sansene. Det duftet intenst av sjasmin og appelsinblomster da vi var der og rosene var også midt i blomstringen. Byen er omsluttet av Sierra Nevada på tre kanter og vi fikk stadige glimt av snødekte fjell gjennom de trange gatene. I tillegg svermet det flamencokledte damer omkring siden det viste seg å være en festdag på mandagen, og flamencoen kunne også høres fra diverse barer i området.

Universitetet er, som byen, en miks av både veldig gamle og ganske nye bygninger. Universidad de Granada har ikke en felles campus, men er spredt flere steder. Faculdad de communicacion y domumentacion ligger høyt oppe, nær et gammelt kloster som heter Cartuja. Det er en bygning fra begynnelsen av forrige århundre, bygget i gammel stil, omgitt av en hage og også med en indre hage, slik det er vanlig i regionen. Det var en underlig opplevelse å se det moderne tekniske utstyret i tv-studio og radio-studio i denne gamle bygningen.

Kan jo ikke være så ille..

Jeg har nå både fornyet forsikringa mi, sjekket passet, skaffet stipend, meldt meg på språkkurs og betalt den, bestilt flybillett og hostell, og avtalt med folk som kan møte meg i Granada. Nå gjelder det bare å pakke kofferten, repetere spansken og bli klar psykisk. På en uke. Men nå har jeg en date med Jackie Chan og skal kaste egg på Tone Damli Aaberge.

Wish me luck!

-----------------------------------------------------------------------------

Btw: Bittelitt artig at de to utvekslingslandene jeg slet med å velge imellom møtte hverandre i fotball- VM! Heldigvis vant "riktig" land ;)

To ord om Brussel

2010-07-22T15:21:00.000-07:00

OVERDÅDIG ARKITEKTUR

(og sjokolade)

Ja, jeg må innrømme at jeg har fattet meg litt i korthet på bloggen min i det siste. Det gikk opp for meg da jeg fikk inntrykk av at den snusfornuftige mattevikaren ikke var så engasjert i den lenger. Her om dagen tok jeg ham i å være utro med en annen blogg. Jeg bare "Jasså, DEN bloggen leser du lizm!" Han bare "Ja... Jeg foretrekker blogger med innhold." Jeg: "....."

Det min lille kjæreste ikke skjønner er at det er jo HANS skyld at jeg ikke skriver så mye lengere . Jeg har fått meg et liv og har ikke så mye å klage over. Ikke så mye som irriterer meg, ergo ikke så mye å skrive om. Bare legge ut bilder og skryte av hvor fint jeg har det akkurat nå. Men når jeg flytter til Spania om EN UKE så har folk å lese om hva jeg opplever der borte! Å herregud, en uke...

ROCK WERCHTER

2010-07-14T00:50:00.000-07:00

Da vi først skulle dra på vår første musikkfestival er jeg overlykkelig over at vi valgte Rock Werchter i Belgia. Festivalpass for 1400 kr, varmegrader rundt 35 og tidenes beste line-up slo ikke feil!

Sov like greit foran inngangen til campingen første natta. Det var den eneste gangen jeg angra på at jeg hadde med for lite tøy. For det ble varmere enn vi trodde!

Yaaay! Høydepunkt: La Roux, Ting Things og Jack Johnson. Muse og Vampire Weekend var ikke så verst de heller. Green Day var dessverre en skuffelse. Hele festivalen generelt: SMUD!

Good times -> Sad times -> New times

2010-07-11T10:15:00.000-07:00

Jessør, jeg lever fortsatt! Lever faktisk så mye at jeg ikke har fått blogget på en stund. Mye har skjedd i det siste, jeg har blant annet offisielt blitt nomade og skal vandre rundt på Østlandet med livet mitt i to kofferter resten av sommerferien. For nå, etter en heidundrandes sommeravslutningsfest, har vi dessverre flyttet ut av Ullernfaret.

Men før vi klarte å gjøre det, så var det veldig mye som skulle gjøres. Altfor mye. Vi hadde så mange ting at vi ikke ble ferdige med å flytte dem før klokka 21:00 kvelden før overtakelsesmorgenen. Og DA skulle vi liksom starte nazi-vasken av hele huset. Heldigvis hadde vi gode venner som trådde til på kort varsel. Ulrikke, Tarald, og den snusfornuftige mattevikaren (selv om han bare skifta noen lyspærer); you're the best!

Vi takket selvfølgelig tiger-Tarald med trekant siste natta.

Ulrikke får øl.

Vi startet selvfølgelig ved godt mot mens det fortsatt var lyst :)

Men da sola stod opp IGJEN...

Her foregår den siste finpussen på vinduene mens man venter på inspeksjonen.

Hadet, soverom!

Hadet, Ullernfaret 3B.

Takk til alle som har giddet å komme hele veien hit for å joine episke temafester. Her har det vært alt fra orgier til middagsselskap. Vi har ledd, grått, døgna hundre ganger og feira julaften på etterskudd. Vi har shaka assen og lata oss dagen derpå. Både flammer, ekser, kjærester, familier, gamle og nye venner og totalt randoms har vært innom her. Det har vært det beste samboeråret hittil i mitt liv :) Men så ødelegger jeg selvfølgelig alt og flytter til Spania :P Håper jeg vil tjene på det i gjengjeld, når jeg for en gangs skyld skal forlate det trygge og klare meg sjæl. Nicole uti verden, som såvidt klarer å holde seg på beina, hvordan skal dette gå?

Share the moment!

2010-06-07T14:47:00.000-07:00

Hællæ. Har ikke orket å blogge fordi jeg har vært død en periode etter eksamens-skippertak. Og dessuten har jeg blitt hekta på dataspill. Midt på sommeren! Dette heter Plants VS Zombies. Går ut på å sette ulike typer planter i hagen/bakgården/taket for å hindre at zombier kommer inn i huset ditt og spiser hjernen din. Lol! Og så kommer det flere typer zombier etterhvert som du kommer videre! Michael Jackson-zombier, strikkhopp-zombier og zombier som legger is på plenen og kjører bob på det etterpå! Uberlol!

Sjekk planteformasjonen min her. Pure ownage.

---------------------------------------------------------------------------

Uansett, som om ikke det er nerdete nok, så var vi jo på Eurovision forrige uke. Enda en grunn til å bli dødsliten nok en gang. Vi befant oss nemlig på Telenor Arena i totalt TI timer denne dagen for "å være ute i god tid". Dette gav oss ingen andre fordeler enn å sitte i parken i regnet med norske flagg og drikke øl, fordi konsertområdet ikke hadde åpnet engang. Sitat vakt: "Hva er det dere skal her inne nå?" Vi: "Se på finalen vel!" Vakt: "Eh.. Da er dere altfor tidlig ute? Området åpner ikke før om minst 3 timer..." Fail.

Men humøret var fortsatt på topp!

Og tre timer senere slapp vi endelig inn og kunne gå på do og slikt som vanlige folk!

Meg og Karianne

Hanne og den obligatoriske GP-homsen, som var den som ville komme tidlig for å slippe inn (...)

Og seriøst! Sa jeg vanlige folk? Jeg skjønner ikke hvorfor mediene lagde så stort oppstyr rundt Jimmy Jump og Didrik-floppen, når det var så mye annet lættis rundt GP å skrive om. Som for eksempel de hysteriske utkledningene eller rettere sagt "tingene" som folk hiver på seg for anledningen! Europa bringes sammen i galskap og entusiasme! Vakkert.

Haha, Sverige som ikke var med engang. Loosers! Verdt 1200 kr bare å se dette.

Til og med vi så jo normale ut i forhold.

Og så hadde vi jo betalt dyre dommer for sitteplasser i klasse B og hadde rimelig bra utsikt til scena der vi satt bak alle ungene. Men så starta showet og alle reiste seg og veiva med plakater og flagg, ungene stilte seg oppå stolene...

Jaja, det var i alle fall liv og røre :)

Ting å gjøre før jeg dør: Være med på Grand Prix. Check!

Æjm bækk!

2010-05-28T15:08:00.000-07:00

Slik våknet jeg klokka 14, i en seng uten sengetøy, men med meg full av tøy, og tennene seige etter uttallige Lollipop-is.. Da kom jeg på at "Åja, jeg har faktisk sommerferie!"

Hvor ufortjent det nå må være.. Så jobbet jeg i alle fall hardt i én uke før eksamen. Den antikke PC'en min OG den eksterne harddisken min kræsjet på likt da jeg, som var seint ute fra før, endelig hadde tenkt å begynne. Da den nye PC'en min i tillegg ble sittende fast i Danmark på grunn av askeskyen, gav jeg vel mer eller mindre opp. Har allikevel vært lite blogging fordi jeg har sittet usaklig mye på Facebook og TRODD at jeg skulle klare å gjøre noe fornuftig. Men da ble det som vanlig litt døgning da det nærmet seg, og så fikk jeg levert to halvgreie eksamener til slutt. Trofaste tacosaus ved min side som støtte.

Nå skal jeg jo bare:
-Finne en sommerjobb
-Finne en praksisplass
-Velge fag til neste semester
-Finne et sted å bo

Pluss andre ting som jeg har gledet meg masse til da! :D

For eksempel EUROVISION SONG CONTEST I DAG! Betalte jo 1200 spenn i mars for å få lov til å sitte der ikveld og veive med lighter og flagg som en og annen GP-nerd og faktisk heie på Didrik!

For å ikke snakke om Rock Werchter i juli! Muse, Green Day, Jack Johnson, La Roux, Faithless og mange fler på festivalen i Belgia som jeg er sikker på er lagd for meg! (Har vært utsolgt 3 ganger allerede, og vi fikk med ufortjent mye flaks tak i billetter den tredje og siste runden. Hadde jeg fortsatt stått uten billett da de annonserte at Watskeburt-folka i tillegg skulle komme, så hadde jeg ikke visst hva jeg hadde gjort, men jeg hadde sannsynligvis ikke levd til å skrive dette innlegget nå)

Før jeg til slutt reiser vekk for halvåret og tar resten av ferien min i Granada, España i august. Ja, det var dit jeg bestemte meg for å dra til slutt, selv om Amsterdam var en veldig fin by det også. Fant ut at jeg foretrakk stekende varme, skole med indre hage, og det å tjene penger på å lære språket.

Fornøyd med livet!

Nå som jeg har fått meg ny data kan jeg jo endelig begynne med eksamen!

2010-05-11T05:21:00.001-07:00

Eller...

... ikke.

Alt annet enn eksamen

2010-04-28T14:46:00.000-07:00

Hepp! Siden sist har jeg gjort alt annet enn fornuftige ting. Jeg har blant annet vært på FERIE i Amsterdam, noe som egentlig skulle vært en skoletur spekket med fornuftige ting, men også der endte vi opp på latsiden. For å være helt ærlig ble vi vel egentlig betalt av Lånekassen for å dra på marked og spise lunsj med nederlandske studenter. Kanskje holde en to minutters presentasjon om coolhunting på det meste. Lugnt det. Så var det bare å fortsette å sitte ute i vårværet og drikke øl hvor vi vil, (kanskje på trappa til noen) som en pause fra all second hand-shoppingen. Kanskje ta en is eller ti. Er ikke det verste i livet det, og det beste var at det ikke var vår skyld at nederlenderne hadde planlagt bare halvparten så mye skole enn det vi hadde satt av tid til.

Gladlaks etter å ha fått gratis Ben and Jerry's is på Leidseplein

Marie og jeg vorset på random trapp for å nyte det siste av sola

Her satt vi i flere timer og bestilte alt de hadde av dessert på menyen, og måtte knyte skjerf rundt hodene våre for å ikke få solstikk

Her er altså koseklassen på tur igjen :)

Så kom jeg hjem etter noen dager, og fikk magekatarr på grunn av at jeg ikke hadde spist noe annet enn nederlandske pannekaker og Starbucks-frappucino de siste dagene. Så da lå jeg i senga en stund og var kvalm og syntes synd på meg selv. Jeg måtte tross alt styre unna både taco, sjokolade, alkohol, kaffe og alt annet som jeg lever for. Skikkelig anti-Nicole sykdom altså. Som Hanne sa: "Uff, du kan jo like gjerne legge deg ned og dø med en gang."

Men nå er jeg altså oppegående igjen, dvs at jeg er tilbake til normalt med tacomiddag hver dag og sjokolade i store mengder. Så det er først nå at jeg prøver å komme tilbake til livet etter å ha stekt vekk alle hjernecellene i sola i Amsterdam. Men det er ikke så lett. Klassekompisene mine sitter inne på skolen dag etter dag og har begynt på eksamen og greier. Jeg holder ut max to timer med facebooking i det klasserommet før jeg må evakuere ut i sola og ta en is med noen, hvem som helst, bare gi meg en grunn til å IKKE starte med det der! Og så har jeg klart å bli forelsket også da. Fader heller, som om det hjelper på konsentrasjonen min. Hvorfor skal alle sånne fine ting komme på likt med eksamen?! SELVFØLGELIG velger jeg is, kos og sol framfor å sitte inne og skrive om Digital gaps eller lage usaklige websider om meg selv. Nei, det setter jeg av nettene mine til når stresset melder seg. Fram til da skal jeg naivt sitte ute i våren med min snusfornuftige mattevikar og late som ingenting jeg.

From Easter to Amster

2010-04-08T02:26:00.000-07:00

Etter en tøff hverdag med masse festing, samt sene kvelder hvor jeg slår den snusfornuftige mattevikaren ned i støvlene i brettspill, var det digg med en velfortjent påskeferie fra mitt ellers så late liv. Arbeidsløs, blakk og blid somlet jeg meg hjem til familie og gode venner for å bli skjemt bort i vårsola.

Og der ble jeg møtt med en overraskelse jeg faktisk hadde råd til! Den dypt savnede pæreisen har kommet tilbake! Med påskriften "50.000 facebookbrukere kan ikke ta feil!" Folkens, det nytter så lenge vi står sammen! Ah, nå mangler bare Soho-sjokoladen.

Og så catchet vi opp med Farmor på Skype.

Og så overgikk jeg meg selv og SYKLET til Astrid fordi det var så pent vær! Nok en gang utretter sola mirakler på meg.

Skyggen av meg som sykler for dem som fortsatt ikke tror på mirakler.

Så pent vær var det at vi spiste ute på terrassen, og det var De tre musketerers tradisjonelle superpizza som ble inntatt i lystig lag!

Og så kom jeg hjem til påskens høydepunkt: PÅSKEEGGGJAKT i huset! En tradisjon jeg fortsatt synes er kjempefestlig, men ifølge Veslemøy er vi den eneste familien som praktiserer det fortsatt: "Påskeeggjakt er bare sååå 90-talls da". Hun er bare misunnelig selvfølgelig, mamman hennes hadde ikke lukket egget hennes engang!:O

Mens mamman min benytter seg av sjansen til å fete meg opp med god mat og dessert når jeg først er hjemme med familien. Foreldrene mine har så mange middagsideer på lur når jeg kommer at vi nesten må spise flere om dagen..

Og så dro vi til Sverige og hamstret inn enda mer!

Den herlige påskeferien avsluttet med at Pappa skulle ta blodtrykket på meg. Gjett hva vi tror vi fant ut?! At jeg hadde LAVT blodtrykk! Altså er jeg så lat at hjertet mitt ikke orker å banke fort nok engang! Er det rart jeg blir sliten og slapp og giddalaus og orker ikke å lage mat sånn at jeg bare blir enda mer sliten og slapp og giddalaus osv? Nå må jeg faktisk kanskje begynne å TRENE. Grøss og gru. Kanskje til og med lære meg å slå hjul i og med at blodet ikke gidder å sirkulere av seg selv. Men her om dagen lot jeg hodet mitt dingle ned fra sofaen en stund mens jeg lå der, og det hjalp litt faktisk. Tror jeg kjører den taktikken inntil videre.

---------------------------------------------------------

Og nå har jeg knapt rukket å komme tilbake igjen til Oslo før turen går til Amsterdam med trivelige klassekamerater. Der skal vi bedrive coolhunting på høyt nivå, samt nyte kafélivet og båtturer på kanalen i det fine vårværet som er spådd. Kommer tilbake om én uke, fattigere enn ever, men forhåpentligvis med masse erfaringer og kule bilder rikere!

Geschnakken! (Eller hva de sier der nede) Nå må jeg rekke flytoget :)

Nicoles kreisi vikend

2010-03-27T10:44:00.001-07:00

The Mad Hatter: Have I gone mad?
Alice: I'm afraid so. You're entirely bonkers. But I'll tell you a secret: All the best people are!

Mens folk i klassen min gikk seg vill i skogen på hyttetur, arrangerte vi Tim Burton-bursdagsfest for min beste venninne som kom hele veien fra Trondheim i helgen. Da var det bare å teipe opp spillkort over hele stua, lage jellyshots og farge håret rødt, og la det hele stå til i Ullernfaret nok en gang!

Dagen derpå: Kleine-kos i senga som vanlig :)

...

tok det til og med til et helt nytt nivå...! Hanne, jeg elsker deg!

...

!!!

Alt dette er egentlig fra forrige uke da. Som om noen bryr seg etter det siste bildet!

Hurra for menneskekroppen og god påske :)

Destination Unknown

2010-03-16T13:46:00.001-07:00

Alle barna fikk vite hvor de fikk dra på utveksling, untatt Nicole... Hun ble satt på vent.

Til høsten er det nemlig mulig for oss i siste året på høgskolen å utveksle, og som vanlig når sjansen byr seg for å dra utenlands, så tar jeg den. Har lenge bestemt meg for å ta et semester i utenlandet, spørsmålet har egentlig bare vært hvor.. Etter mye fram og tilbake stod jeg mellom to vidt forskjellige byer, nemlig Granada og Amsterdam:

Granada:
-Undervisning på spansk, så jeg blir drilla i språket
-En av Europas kuleste byer, skal man tro ei reiseglad student som studerer journalistikk der nede, akkurat passe stor og koselig
-Fotostudier og andre laidbacke fag, men i og med at alt foregår spansk så blir det litt hardcore likevel
-Passende klima for en som egentlig ikke er skapt for vinteren

Amsterdam:
-Mediemetropol i Europa, virkelig en by å studere i hvis man skal ha noe på CV'n i framtiden
-Faget "International journalism", med moderne undervisningsmetoder
-Hyggelig by med brostein, sykler og hundretusen platesjapper
-Er isåfall den første og eneste som har dratt dit hittils

---------------------------------------------------------------------

Følte egentlig at det var konflikt mellom hodet og hjertet i denne avgjørelsen. Men i siste liten bestemte jeg meg som vanlig å følge hjertet og satte Granada på førsteplass og Amsterdam på andre. MEN typisk nok, viste det seg at det bare var to plasser ledige i Granada, og vi var tre stk som søkte. Jeg hadde lavest prioritet, og den ansvarlige dama har måttet sende forespørsel til universidaden om de kunne være så snille å ta inn ei til. Men hun håpet veldig på at jeg skulle velge Amsterdam allikevel, slik at de hadde studenter ute på alle skolene... Så da var vi tilbake igjen til start da!

Bestemte meg for å la skjebnen bestemme denne gangen. Kan jeg ikke studere i Granada, blir det Amsterdam, enkelt og greit. Jeg venter på svar, så får vi se:) Eller er det noen formeninger om hvilken by jeg kledde best?

Sunday morning

2010-03-14T15:54:00.000-07:00

but the rain isn't falling. In fact er det strålende sol, god mat, "Hvor er Willy?" og naturligvis halvveis avkledd kleine-kos som er vår spesialitet her i Ullernfaret.

Har ikke fått gjort en dritt fornuftig idag selvfølgelig. Digg.

"Men Ferdinand bara satt där og luktade på sina blommor"

2010-03-11T17:51:00.000-08:00

Husker dere historien om oksen Ferdinand? Den late oksen som bare satt under treet og lukta på blomstene mens alle andre holdt på med sitt? Vel, det er meg det.

Her kommer litt livsfilosofi fra en som har tankevirksomheten på topp kun når hun sitter på trikken på vei til skolen. For der hører jeg på musikk, observerer folk og grubler over saker og ting. Og jeg ser at folk stresser. Mye. Altfor mye. Folk haster enten hit og dit eller sitter som slitne utstillingsdukker med tomme blikk rett framfor seg og munnvikene hengende nede på knærne.

Det er mye jeg vil få gjort iløpet av livet mitt, men jeg vet én ting: Jeg vil ikke stresse. Jeg vil ikke bli et sånt jobbmenneske med tomt blikk på trikken, som kun ser rett framfor seg og knapt registrerer at livet suser forbi. Jeg skal ikke bli en slik jobbmamma som praktisk talt føder ungene inn i barnehagen for så å haste tilbake på jobb igjen, for deretter å tvinge dem med på kleine hytteturer i sommerferiene når man oppdager at de begynner å bli store og tiden har gått for fort. Selvrealisering for meg er ikke å ha en eller annen glitrende karriere hvor jeg gir alt for jobben. Og hadde jeg hatt valget mellom en jobb hvor man tjente fett kontra en jobb jeg faktisk trivdes veldig godt i, så hadde jeg selvsagt gått for sistnevnte. Livet for meg er å trives, ta det kuli og skape gode minner med folk jeg er glad i. Jeg vil reise, drive med veldedighet, ha små hobbyer og være der for familie og venner.

Selvsagt vil jeg ha en jobb som jeg kan gå til og utrette litt i. Men å leve er ikke å jobbe seg ihjel. Par jobber fulltid begge to selv om de har blitt rike for lenge siden, mens barna vokser opp i barnehage og SFO. De skal jo ha råd til å dra dem med på alle disse sydenferiene til sommeren. Men hva med å leve med de nå? Jeg er så glad for at en av foreldrene mine alltid var hjemme da jeg vokste opp. Vi ble ikke akkurat rike av det, og der og da var jeg sikkert oppgitt over å ikke ha råd til moteklær eller et større hus. Men jeg hadde foreldrene mine der, de hentet meg på skolen med én gang jeg var ferdig, de hjalp meg med lekser, kom på alle arrangementer og hadde overskudd til å leke med meg i hverdagen også. Og det synes jeg er mye mer verdt enn å ha Audi A6 og hytte ved sjøen.

Folk skal drive med noe hele tiden. "Jobber du for tiden eller studerer du?" Tenk hvis man har et friår? Reiser litt, filosoferer litt, eller har satt av litt tid til å male de maleriene man alltid ville lage? Ting som man kommer til å angre på at man ikke har gjort når man blir gammel og uføretrygda? Til og med et folkehøgskoleår blir nesten sett på som et friår nå til dags, selv om mitt år på Danvik Folkehøgskole var det året der jeg lærte aller mest på kort tid, hvor jeg utviklet meg mest som menneske og traff venner for livet. Jeg hadde ikke byttet det mot noe annet, enda mindre en forhastet bachelorgrad på universitetet. Men nå studerer jeg altså. Og da er spørsmålet selvfølgelig "Hva blir du av det da?" Bli og bli. Kan jeg ikke bare være meg selv da? Bli Nicole med mer kompetanse innen forskjellige ting, med min egen personlige verktøykasse for å drive med det jeg vil, og skille meg ut i arbeidsmarkedet?

Chill. Lev i nuet. Folk har så mye å gjøre at de blir stresset når de ikke har det. Klarer ikke å slappe av. Sette av litt tid til seg selv. Ligge og filosofere litt i senga, ta en blund om man vil. Lukte på blomstene som oksen Ferdinand. Som ordtaket sier;

Mennesker glemmer å leve idag. De fleste forbereder seg på å leve imorgen.

I visse tilfeller må man jo selvfølgelig det. Men sånn som idag, når jeg egentlig burde ha dratt hjem og påbegynt en skoleoppgave, tok jeg heller en is med den snusfornuftige mattevikaren i det fine været. Vandret rundt på Aker Brygge uten mål og mening, uten å tenke for mye på hva klokka var. Det er da jeg har det bra. Slikt bør alle kunne unne seg noen ganger.

:( VS :)

2010-03-06T04:19:00.001-08:00

:(

-SNØ
-MENSEN
-MANDAG
-Forsovet meg
-Glemt lue
-Glemt matpakke
-Trikken kommer ikke
-Sprenger øreproppene mine fordi jeg hører "Blame it on the boogie" på full guffe for oppmuntring

:)

-SOL
-HELG
-Våknet tidlig av meg selv
-Tatt med matpakke
-Trenger ikke lue
-TRIKKEN KOMMER!!!111
-Skal se Where the wild things are på kino for andre gang
-Hører på TRANCE, så gjør ikke så mye at øreproppene er sprengt

God helg, peeps!

Idag ble jeg forresten forelsket

2010-02-19T19:08:00.000-08:00

...i den deiligste filmen noensinne! Avatar, ta deg en bolle. Er man litt emosjonell blir man minst like tilfredstilt av det visuelle i denne filmen, og i tillegg bærer den en trist og rørende historie. Og for de som kanskje tenker at "Lolololol, en film om monstre og shit, sikkert bare en barnefilm for fnisete jenter som synes de er søte". Vel, idag satt vi i en kinosal der gjennomsnittsalderen kanskje var 40. Ganske jevnt fordelt mellom kvinner og menn faktisk. Og, alle som én måtte ty til litt snufsing og "rusk i øyet"-trikset her og der (eventuelt se skikkelig sint og alvorlig ut, som mange menn gjør når de holder igjen tårer, love it!) under de mest sentimentale scenene. Den rørte virkelig ved hjertet! Sier bare: Gi den en sjanse, du vil ikke angre. Jeg betaler gladelig en kinobillett til for å oppleve filmen igjen. Ikke minst SKAL jeg ha en sånn ulvedrakt som Max har, koste hva det koste vil.

Dagens Elise!

2010-02-19T18:15:00.000-08:00

Okei, så er det tydeligvis ikke bare Julie i klassen som kan komme med gullkorn innimellom, men også Elise. Igår var det nemlig happy day på skolen, altså en dag der det blir delt ut sånne gratis "studentposer" utenfor ved skoleinngangen. Du vet, sånne små poser med rabattkuponger, smaksprøver, rett-i-koppen-poser og annet snacksens. I'm lovin' it! Uansett, Elise kikker ned i posen sin og spør ut i klassen:

-Hallo, er det noen som vil bytte intimsåpe mot sjokolade?

De som eventuelt vil det har isåfall meget dårlige prioriteringer, synes nå jeg!

--------------------------------------

Dette er forresten dagens outfit:

Perfekt akkopagnert med todagers-sminke, stresskvise fra helvete og fett hår! Slik går det når man er skippertak-menneske og må betale for fritida før eller siden..:) Sov bare to timer inatt og leverte oppgava mi på Fronter kun et halvannet minutt før mappa stengte idag. Måtte avslutte oppgaven med "Fortsettelse følger på fremføring!" Dermed skaffet jeg meg press på den også, pluss en litt sur lærer kanskje.

Men siden jeg også har sånne fine outfit-bilder på bloggen min nå, så blir jeg sikkert snart kjent!

Michael Jackson t-skjorte, 299 kr fra Platekompaniet
Greåker VGS joggebukse, 299kr fra University Skolegensere

Må bare sove litt først kanskje..

Coolhunting

2010-02-08T17:42:00.000-08:00

Jepp, det nye moteordet vi lærer i Information and Communication Theory om dagen.

COOLHUNTING; Å hunt'e på noe coolt, å observere og analysere trender.

Vi skal faktisk dra til Amsterdam i april og bedrive coolhunting. Da skal vi traske alene rundt i gatene i ledtog med hver vår gruppe nederlandske støttekontakter, og ta bilde av ting vi synes er coolt. På høgskolens regning selvfølgelig. Good times!

---------------------------------------------------------

Resultat av dagens coolhunt:

"Mixed Media Girl" av Nikki Farquharson. Coolt, eller hur?

Mongomandag!

2010-02-08T16:46:00.000-08:00

Ah, bloggedagen mandag. Dagen hvor jeg reflekterer over helgen og forbanner uken. Denne uka starta litt spesielt..

Idag brukte jeg nemlig mine aller siste slanter (1.200 kroner) på å kjøpe billett til finalen i MELODI GRAND PRIX.

Og se denne fyren representere Norge:

Ja, hvem skulle trudd dette egentlig. At jeg avstår fra samtlige fester og sammenkomster i helgen blant annet på grunn av rekordlite penger, og så svir jeg dem av slik på en mandags morgen istedet. På Melodi Grand Prix. Hvor en unggutt som heter Didrik synger småfalskt og ligner på en og annen tyrkisk casanova skal representere Norge med en cheesy ballade. Godt spørsmål!

Han kan dessuten se ut som en voldtektsmann på visse bilder:

Neida, men fra spøk til alvor, så burde vi gi han fyren her litt slack egentlig. Er neimen ikke lett å hoppe etter Rybak, Norges stolthet:P Ja, han er nervøs og skjelver i stemmen noen ganger. Ja, han har noen sure toner og sluker t'en i "My heart is yours" men please vær fornøyde. Det kunne vært verre, vi kunne sendt BJØRN JOHAN MURI til finalen liksom, som kanskje kom på sekstende plass i Idol og ser ut som en sleten fjortenåring på hasj:P Så det.

Tenker at dette blir et minne for livet jeg. For hvor ofte får Norge holde Grand Prix? Har alltid fulgt med på det og lurt på hvordan det er å sitte i salen. Nå skal jeg utrolig nok få oppleve det, "IKKE MINST SE RYBAK LIVE!!!1!1!" som en andpusten Stefan skreik til meg i fistel over telefonen etter at han hadde greid det store ansvaret å bestille billetter til oss alle i rushen. Haha, hva er det med homofile og Grand Prix:P Dette blir gøy.

Så ja, vel brukte 1.200 NOK, konkluderer jeg med. Hadde uansett ikke noe annet å gjøre i Webdesign-timen idag, der den hundre år gamle lærerinnen vår sitter og mumler på dårlig engelsk foran i klasserommet og har "You don't have to do this, this is not important" som en mantra hver halve time. Veldig motiverende i grunn, som om ikke HTML-koder er tørt nok fra før av.. Så jeg dro hjem og prøvde å undervise meg selv istedet, men siden det gikk heller dårlig, så forblir blogglayouten min slik som den er inntil videre. Derav blogginnleggets tittel.

Er ellers særdeles fornøyd med livet!

KozZzY

GOD HELG!

2010-02-01T17:08:00.000-08:00

Sant å si så er det jo mandag, men for meg er det fortsatt helg. Klarte å forsove vekk hele undervisninga idag til fordel for en søndag x2. "For et liv du har", var det noen som sa til meg. (Var det deg, Gard?! Din snusfornuftige mattevikar) Og da svarte jeg vel noe sånn som at det er i alle fall bedre enn å ikke ha et liv i det hele tatt! For var ikke helga livet, så vet ikke jeg:)

-----------------------------------------------------------

Fredag: Jentebursdagsfest for Erika med tapas og jellyshots

---------------------------------------------------------

Lørdag: Temafesten vår for januar = Las Vegas

Men joda, jeg skal være flink resten av uka nå. Gjøre lekser og alt. Ikke bekymre deg, Mamma:) Kanskje på tide å betale husleia også, come to think of it..

Vi feira jul her om dagen, vi

2010-01-25T15:21:00.000-08:00

Ikke bare for en måned siden, men også i forrige uke. Da ble Jesus født på ny, med juletre, Fjordland julemiddag, Tre nøtter til Askepott klokka 11 om formiddagen og hele pakka. I Ullernfaret 3B hadde vi nemlig ikke hatt tid/penger til å fikse julegaver til hverandre før vi dro hvert til vårt i jula, så vi bestemte oss like greit for å lage en liten seremoni rundt det da vi kom tilbake fra ferien. Med litt lystenning og en bedre middag, feiret vi at vi var samlet igjen for et nytt år i vårt helt unike bofellesskap.

16.januar er det på tide å ta plastikktreet ned fra loftet.

En bedre middag:) (Fjordland)

Og gaver selvfølgelig.

Haha, og så knuste hjertet mitt... Fikk noen fine rosa julehjerter av Amund i gave. "Så fine!" sier jeg, løfter en av dem opp og dunker på den. "Tåler dem en støyt eller?" Ja, dem skulle visst gjøre det.. Jaja. Jeg liker å motbevise ting.

Her sang vi siste verset av Tenn lys:) Til slutt innbilte vi oss faktisk at det var ekte julaften. Kunne ikke engang få oss til å dra og kjøpe dessert, for klokka var 17 og butikken var jo stengt.

----------------------------------------

Her er litt flere julebilder for de som savner jula! Er jo sesongen for det nå allerede:P

God med jula som var da dere. Og ja, jeg tenker å donere penger til Haiti også. Alle skal få!

Topp 3 SVADA 09/10 (Antinicole strikes again!)

2010-01-13T13:33:00.000-08:00

1) Kongomongo-saken

Ble fort lei av å se disse apetrynene på forsiden av hver eneste avis i 2009. Da var det bedre med søte Madeleine, selv om jeg ble rimelig fed up av det etterhvert også. Tjostolv og Moland (LOL!) kunne godt ha blitt halshogd for min del, som om jeg skal bry meg bare fordi de er nordmenn! De virker ikke riktig kloke uansett. Finnes da grenser på hvor lenge identifikasjonskriteriet kan brukes når det gjelder én eneste sak. Var interessant i starten da de først ble arrestert og hele Norge ble mistenkt for spionasje (LOL2), men når man begynner å lage julereportasjer fra fengselet om hva de ønsker seg i gave og hva de skal spise til middag på julaften, så er det ikke særlig relevant for saken lenger. Er det dette som skal til for å være poppis i omtrent et år, skal jeg søren meg dra ned i bushen og havne i klammeri med staten jeg også.

2. Svineinfluensa-hysteriet, (AKA dommedagsprofetiene)

Greit, jeg skjønner at folk kan bli litt stressa når det kommer et helt nytt virus som kan gjøre at folk tar kvelden her og der. Men å lage hysteri med å påstå at 13.000 nordmenn kommer til å dø av svineinfluensa, var å ta litt hardt i.. Var vel "bare" rundt 30 som døde, blant de folk som var reduserte fra før av, og flere har dødd av vanlig influensa tidligere! Mediene er kriseorienterte og spiller på fremmedfrykt. Dødsfallene og risikoene ble nesten publisert før man visste hva de kom av. "Kvinne (20) DØD av svineinfluensa!" , "Helseministeren oppfordrer ALLE til å ta vaksinen!", "Forresten, ikke ta vaksinen, den kan forårsake hjernehinnebetennelse!" Og når de har gjort folk forvirra nok skal de tjene penger på saker som dette: "Alt du trenger å vite om svineinfluensaen! Bør du, eller bør du ikke ta vaksinen?" Så tok folk vaksina da, og smitta hverandre i køen og slikt eller ble syke av bivirkningene. Og så må man ta påfyll av vaksina om ikke lenge uansett, siden viruset muterer seg og blir resistente mot sprøytene. Jaja, slik går nu dagan..

Vel, jeg shiter som sagt en lang marsj i alt det der. Og de såkalte "tiltakene" for å forebygge sykdommen er jo bare lættis. Som om det er noe nytt at man bør vaske seg grundig på hendene og nyse i albukroken. Fornuftige folk (aka meg:P) pleier å gjøre dette ellers også, og blir dissa for å være overhygieniske, men se nå hvem som sitter og hysterisk gnukker av seg huden med anti-bac, bare fordi det stod i avisen. Det må altså være et spørsmål om liv og død før visse folk begynner å vaske seg og slutter å hoste på hverandre. Überlættis.

3. Avatar (Eller Rævatar om du vil.. neida!)

FØR jeg begynner å få drapstrusler i posten må jeg skynde meg å si at selv om Avatar står på lista betyr ikke det at den nødvendigvis suger. Ro ned, den står tross alt på tredjeplass folkens. Saken er bare den at jeg føler den er oppskrytt. Kan hende det er fordi at sci-fi ikke er helt min stil, jeg hadde jo i utgangspunktet ikke tenkt til å se den. Tenkte at det var en av filmene jeg IHVERTFALL IKKE skulle se med det første, da jeg først så traileren. Da ble jeg jo rimelig overraska da news feeden min på facebook DAGLIG omhandlet folk som var frelst av Avatar, og jeg tenkte at "Guri, den kan da virkelig ikke være så bra.. Eller..?" Så da måtte jeg overgi meg og bruke hele 140 kr på billett og briller, bare for å sjekke hva alt dette oppstyret handlet om. Var nesten nervøs for at jeg også skulle bli hypnotisert, og måtte føye meg til alle andre statuser, dritlenge etter at bølgen har lagt seg. Men jeg hadde ganske lave forventninger, så det skulle ikke vært en vanskelig sak å imponere meg heller. Og jeg ble faktisk ikke imponert! Greit nok, flotte skapninger og vakre farger, men til og med JEG klarte å gjette meg fram til hva som skulle skje videre etter 20 minutter, og det er jeg vanligvis ganske dårlig på å gjøre. Så da kunne jeg lettet konkludere med at det ikke var noe for meg. Om noen år kommer alle til å le av at dette var revolusjonerende uansett. (Selv om 3D har eksistert i noen tiår allerede).

Puh, måtte bare slippe ut litt aggresjon:) Sånn er det når man studerer media og begynner å få et kritisk blikk mot alt som kalles fenomener og som folk sluker rått som bare det. Here ye, here ye! Alt er bare et blaff! Om noen år kommer vi til å le av alt dette. Så hvorfor ikke le allerede nå.
Hihi!

Dagens Julie

2010-01-13T13:16:00.001-08:00

Nicole: Nå skal visst Pixar komme en ny 3D-film da, den heter noe så rart som "Det regner kjøttboller" eller noe sånt?

Julie: (Helt seriøs) Æsj, jeg hater jo kjøttboller...

Apropos frk. Bean..

2010-01-10T13:50:00.000-08:00

Hvorfor virker det som om det er mye enklere for menn å oppfattes som morsomme enn det er for kvinner?

Det er noe jeg har tenkt en del på egentlig. Jeg selv kan innrømme at jeg lettere kan le av menn enn av kvinner. Av en eller annen grunn virker det mer usannsynlig at ellers så stive og macho mannfolk oppfører seg som klovner, enn når damer prøver det samme.
Ikke at kvinner er klovner generelt, men noen av dem virker som regel mer hysteriske og påtatte når de skal prøve å være gøyale. No offence, det finnes mange morsomme kvinner, men det finnes få DRITMORSOMME kvinner som er kjent for komedie, i alle fall i Hollywood. Vi har for eksempel Meryl Streep og Diane Keaton, som vi ler av fordi de er skjønne, eller mer gutteaktige damer som Ellen DeGeneres som er kjappe i replikken. Ellers er de aller fleste populære komikere menn:

Slapstickens far- Charlie Chaplin

En av mine yndlingskomiserier- The King of Queens

Annen populær komisere- Everybody loves Raymond

Den evige klovnen Jim Carrey

En av de nyere mannlige komikerne- Adam Sandler

En annen komiserie med nesten bare menn: Two and a half MEN

Til og med i tegnefilmene er gjerne mannen hovedpersonen. Her: Family Guy

---------------------------------------

I could go on forever!

Jeg tok denne teorien videre til diskusjon med Amund (eksentrisk skuespillerspire og samboer), som med sin imponerende kunnskap om norske skuespillere sa seg rungende uenig i at det fantes flere morsomme menn enn kvinner I NORGE. Og ganske riktig; vi satte opp en liste med morsomme menn kontra kvinner, og det ble ganske jevnt faktisk. Igjen leda mannfolka med en eller to personer, men kvinnene stod sterkt når det gjaldt popularitet.. Her er noen eksempler.

Hilde Lyrån

Linn Skåber

Nicole Gumatay (nåtidens asiatiske svar på Charlie Chaplin, ligner faktisk veldig mye med påtegnet bart, les halloweeninnlegg)

Anne-Cath. Hærland

Pernille Sørensen

En god nummer to- Henriette Stenstrup

Og så har vi jo selvfølgelig den mannlige motparten med Raske Menn, Wesensteen, Nils Vogt og slikt, men allikevel virker det som at vi er litt nærmere likestilling i Norge når det gjelder morsomme kjønn. Kanskje det å være latterlig ligger i befolkningen generelt:P Det var i alle fall en tanke som slo meg under nordmennenes pinlige opptreden under Obama- besøket og da jeg så den norske delfinalen i MGP her om dagen.

Hva synes dere? Er det litt sannhet i min teori, eller kjenner dere noen komikergudinner som jeg, Gud forby, har glemt å nevne?

Et lite stikk, og det var over.

2010-01-07T16:20:00.000-08:00

NEI, jeg snakker ikke om svineinfluensa-sprøyta som jeg ALDRI kommer til å ta med mindre oppegående folk begynner å dø som fluer rundt meg. Som om jeg, som ikke engang er i risikogruppa, skal bruke mine skarve slanter på smerte og ubehag hvor jeg høyst sannsynlig blir sengeliggende uansett? Not going to happen! Jeg eter vitaminene mine og tar det hele som en kvinne.

Anywho, det er snakk om at det var skolestart idag. Og ja, ferien gikk like fort nå som jeg ikke gjorde noe særlig. Man klager alltid over at ferier går så fort, men så tenker man at "Hm, hvis jeg bare ikke hadde reist og jobbet så mye og sånn, så kunne den sikkert virka lengere." Vel, jeg har prøvd det ut, og det funker ikke, dessverre:P

Anywho^2, jeg bør vel uansett være takknemlig for at skolen starter igjen, døgnet mitt er jo snudd på huet og jeg har vel null struktur i hverdagen min sånn sett. Og med en myk start på året, med oppstart klokka halv 1 og slutt rundt klokka 3, så skulle man jo nesten tro at man orka å gjøre noe resten av dagen. Men neida. Mens andre mennesker rekker å ta seg en joggetur, lage omelett og gå i butikken før denne skoledagen, må jeg anstrenge meg VELDIG for å i det hele tatt ikke forsove meg. Og etter undervisninga var over var jeg helt slått ut og måtte ta en minikoma. Tilbake til ferielatskapen altså.

Begynner jeg å bli gammel, eller er det bare sånn at man orker mindre og mindre jo mer lat man er vant til å være? For tenk at før høgskolen så hadde jeg full skoleuke og stod opp seinest halv 7 hver dag, og var kanskje ikke hjemme før klokka 4. Jeg hadde til og med GYM. For å ikke snakke om tusen prøver hver uke. Nå syter jeg bare jeg ser at jeg har tre skoledager i uka istedenfor bare to, og at jeg må lese noen kapitler nå og da. Herregud. Hva skal det bli av meg?

Tenkte kanskje at jeg kunne prøve meg på en karriere som frk. Bean:

"Kommer det noen nå?"

"Nei, ok."

Og DER, akkurat da jeg gikk lei, så fikk jeg til Bean-tryne!!!11!

Takk for nå.

No promises, baby!

2010-01-04T08:28:00.000-08:00

Ja jeg VEIT at nyttårsløfter er tæmt, men jeg bør kunne holde disse basic'e løftene når det kun handler om å få tilbake det normale livet jeg en gang var i besittelse av:P Jeg må for eksempel:

1) Skaffe meg en jobb.

2) Gjøre lekser.

3) Skaffe meg en mann.

4) Evt. en dame:

(Si ifra hvis du plutselig hater mannen din, Noomi)

5) Begynne å trene.

LOL! Blir isåfall for første gang ever i livet. Er altfor glad i å sitte på den lille rumpa mi, sikkert derfor den er så flat. Er nok større sjangs for at jeg:

6) Bytter bloggtittel til Big City Life (og MYE sofakos)

Hva tenker dere er mest sannsynlig at jeg gjør/ikke gjør?